Berginjeksjon vurdert i forhold til Q-systemet og in-situ bergspenninger

Innlekkasje av vann er ofte en stor hindring under driving av tunneler og bergrom. Vann fra grunnvann eller vannmasser strømmer ned gjennom diskontinuiteter i bergmassen og kan føre til saktere fremgang og økte kostnader. Sementbasert forinjeksjon den vanligste metoden for å redusere innlekkasje i norske tunneler, slik at tetthetskravene oppfylles. Siden injeksjon typisk medfører store kostnader, er det gunstig å redusere overforbruk av injeksjonsmasse. Masteroppgavens hovedformål er å undersøke om sammenhenger kan trekkes mellom forbruket av injeksjonsmasse og geologien innenfor injeksjonsskjermer. Det brukes data fra to undersjøiske veitunneler i Nordøyvegen, et infrastrukturprosjekt i Møre og Romsdal. Tunnelene er injisert med høyt trykk, hovedsakelig i prekambrisk grunnfjellsgneis, som vil si at oppgaven mest nøyaktig gjenspeiler resultater for høytrykksinjeksjon i ortogneiser og lignende metamorfe bergarter. Geologi og injeksjon evalueres individuelt i 12 tunnelpartier, og det utføres kvantitative analyser av korrelasjonen mellom mengde injeksjonsmasse og geologiske parametere for 48 injeksjonsskjermer. Det analyseres parametere innenfor Q-systemet (Q-verdi, RQD, RQD/Jn, Jr/Ja og SRF) og sprekkesett subparallelle med største hovedspenning. Det vurderes, til tross for at det ikke er gjort spenningsmålinger ved Nordøyvegen, at største hovedspenning i området er orientert Ø-V. Ingen sterke korrelasjoner ble funnet mellom mengde injeksjonsmasse og de geologiske parameterne, som vil si at det ikke kan konkluderes at sammenhenger finnes. To moderate korrelasjoner observeres, som indikerer trender for at lavere verdier av Jr/Ja og sprekkesett subparallelle med største hovedspenning korrelerer med større masseforbruk. Av de tre tunnelstuffene som oppgaven ser på, ser injeksjonsskjermene fra Longva stuff til å skille seg ut. Om kun Longva stuff tas i betraktning får masseforbruk sterk korrelasjon med både Q-verdi, alle undersøkte Q-parametere unntatt SRF og sprekkesett subparallelle med Ø-V. Gjennom evaluering av partiene kommes det fram til at de fleste injeksjonsskjermene har større masseforbruk ved lave Q-verdier, med unntak som inkluderer alle partier i tunnelstuffen Fjørtofta sør og to partier i stuffen Fjørtofta nord. Bergmassen i disse skjermene er hovedsakelig av høy kvalitet, og det brukes moderate eller store mengder injeksjonsmasse. Det observeres også at injeksjonsskjermer vanligvis overlapper i større grad i bergmasse med lave Q-verdier