Hvilke erfaringer har tre leseveiledere med verktøyet Systematisk Observasjon av Lesing (SOL) på sin skole - En kvalitativ studie

Hensikten med denne studien har vært å belyse tre leseveilederes erfaringer med verktøyet Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Studiens problemstilling har vært: Hvilke erfaringer har tre leseveiledere med verktøyet Systematisk Observasjon av Lesing (SOL) på sin skole. Problemstillingen har åpnet opp for følgende forskingsspørsmål: 1. Hvilke erfaringer har leseveilederne med verktøyet i arbeidet med elever som strever med lesing? 2. Hvilke elementer trekkes fram som sentrale, for at SOL skal oppleves som et nyttig verktøy i leseopplæringen? Målet har vært å løfte fram leseveilederes erfaringer med SOL, i arbeidet med å sikre elever, som strever med lesing, en tilpasset leseopplæring. Det har også vært et mål at studien skal bidra med perspektiver, som kan være til nytte for andre leseveiledere og pedagoger i deres arbeid med SOL. For å få svar på studiens problemstilling og forskningsspørsmål har jeg valgt en kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen har skjedd gjennom tre halvstrukturerte intervjuer, med forskningsdeltakere fra to forskjellig skoler. Bakgrunnen for at jeg har valgt forskningsintervjuet, som strategi for datainnsamlingen er at disse egner seg godt til å løfte fram informantenes ulike perspektiver, erfaringer og opplevelser, og på den måten få innsikt i deres tanker om SOL, i arbeid med elever som strever med lesing. Studiens problemstilling og forskningsspørsmål, besvares gjennom at jeg ser informantenes erfaringer i lys av studiens teoretiske rammeverk. I det teoretiske rammeverket gjør jeg rede for tilpasset opplæring, mediert læring, mestringsforventning, og presenterer SOL-verktøyet i tillegg til teori om lesing, prinsipper for god leseopplæring og Response to Intervention, en strategi for dynamisk samspill mellom allmenn og spesialundervisning. Resultatene fra studien blir presentert i tre kategorier. Den første kategorien viser til erfaringer informantene har med SOL, som redskap i arbeid med enkeltelever. Alle tre forteller at de bruker SOL-verktøyet inn i en sirkulær arbeidsprosess, bestående av observasjon og kartlegging, definering av konkrete mestringsmål, planlegging og tilrettelegging av en tilpasset undervisning i elevens nærmeste utviklingssone, gjennomføring og evaluering av elevens respons og læringsutbytte. Spesielt trekkes elevskjemaet i SOL frem, som nyttig i arbeidet med å gi heimen konkrete og presise tilbakemeldinger på hvor langt eleven har kommet i sin leseutvikling, og betydningen bruken av elevskjemaet har i arbeidet med etablere en god relasjon mellom skole og hjem. Den andre kategorien viser betydningen av SOL, som et redskap til undring og refleksjon. Resultatene herfra viser at alle informantene legger vekt på at kompetansehevingsprogrammet har vært forankret i lokal ledelse, og at SOL videreutvikles gjennom samarbeid enkeltlærere imellom, på team, og på tvers av klasser og team. I tillegg til økt kompetanse har de erfart at arbeid med å etablere en felles forståelse av innholdet i, og bruk av SOL-verktøyet, gjennom blant annet å lage lokale «SOL-permer» har vært av stor betydning. I dette arbeidet har de erfart nytten av å lytte til, og reflektere rundt, opptak av elevenes høytlesing, sett i forhold til kjennetegnene i SOL-pyramiden. Den tredje kategorien viser til erfaringer informantene har, av betydningen av at noen må holde i trådene. Resultatene herfra viser at etablering av en leseveilederordning har stor betydning. Inn i dette arbeidet har de erfart betydningen av at SOL og oppgavene til leseveilederne er forankret i ledelsen og lokalt planverk. Informantene ser på sin rolle som svært betydningsfull, og opplever at de aktivt er med på å holde SOL og lesing høyt på egen skole. Gjennom sin rolle som leseveiledere deltar informantene i kommunale nettverk. De veileder kollegaer enkeltvis og på team, og deltar aktivt i arbeidet med å etablere rutiner og system, som skal sikrer at elever, så tidlig som mulig, fanges opp, og tilbys oppfølging gjennom tilpassede tiltak. Studien peker i retning av at SOL kan være et nyttig verktøy i arbeidet med elever som strever med lesing. I tillegg peker studien i retning av at det er noen elementer som informantene har trukket frem som sentrale for at SOL skal oppleves som et nyttig verktøy. SOL-verktøyet bør ha en tydelig kommunal forankring, og en tydelig og engasjert ledelse. En ledelse som legger til rette for en systematisering av arbeidet med SOL, gjennom etablering av en leseveilederordning på skolen, og tilrettelegging for faste leseplanleggingsmøter. Studien peker også i retning av betydning at leseveiledere har en spisskompetanse innenfor lesing, SOL og spesialpedagogikk, og at de har klart definerte oppgaver i arbeidet med å innføre, implementere og videreutvikle SOL