En Voldelig Affære

Bronsealderen i Norge er perioden som strekker seg fra 1700-500 f.Kr. Ved overgangen til denne perioden skjer det store omveltninger som får konsekvenser for utviklingen av samfunnet; økte handelsnettverk, produksjon, og utviklingen av mer komplekse, oppdelte samfunn. Dette er vist i bronsealderens spor etter massiv nedskoging, likhet i gravskikker, og økningen i antall boplasser. Denne endringen av samfunn førte også med seg nye typer konflikter, og økt spor etter vold. Ved å fokusere på materielle spor fra Midt-Norge er det mulig å utfordre de allerede etablerte tolkningene av bronsealderen ved å foreslå andre forklaringsmodeller, og se om disse kan vitne om at utviklingen av bronsealderens samfunn var i større grad preget av vold og krigsorientering, også i Trøndelag. Massegraven i Sund viser et samfunn preget av sykdom, sult, og betydelige skader og traumer i skjelettmaterialet. Her er det mye som indikerer et samfunn som kan ha vært en militær elite som kan ha vært utsatt for et brutalt hevntokt. Hegra inneholder den største funnmengden av bronse som vi kjenner til fra bronsealderen i Norge og har ofte blitt tolket som en rituell nedleggelse. Denne rituelle nedleggelsen kan ha hatt hensikten å gjemme bort objekter av stor økonomisk og symbolsk verdi for å beskytte gjenstandene for å falle til offer for plyndring. Prosesjonen på Leirfall har blitt gitt en rekke ulike tolkninger, men har likevel potensialet for å forstå i en mer voldelig kontekst. Dette kan ha vært en avbildning av et rituale i forbindelse med et mannskap som skulle ut i krig. Med unntak av Sund, så er disse ikke direkte tilknyttet vold og uro, men det er mulig å forstå det fra en konfliktskontekst for å tolke det som en representasjon på hvordan samfunnet i større grad ble preget av vold og krigsorientering. Spesielt når vi ser hvordan det kan ha tredd inn i den rituelle sfæren, som i bronsealderen ikke var separert fra hverdagen