Leseblikk med god øyemotorikk - Kan synspedagogisk trening gi bedre øyemotorikk og bedre leseferdighet til elever med lesevansker?

Det har vært stort fokus på norske elevers leseferdigheter de siste årene, og kravene til leseferdigheter synes å ha økt. Selv om de siste resultatene i internasjonale tester som PISA og PIRLS viser en bedring i leseferdigheten hos norske elever, er det fremdeles mange elever som har svake leseresultat og lesevansker. I dette prosjektet har det vært prøvd å få mere kunnskap om elever med lesevansker opplever å ha større synsrelaterte vansker enn elever som er gode lesere, og om de har reduserte synskvaliteter og øyemotorikk. Denne kunnskapen vært med å utdype prosjektet sin hovedproblemstilling: Kan synspedagogisk trening gi bedre øyemotorikk og bedre leseferdighet til elever med lesevansker? Det er brukt et ekte eksperiment med et utvalg elever på 5. – 7. trinn (N = 11) som blir regnet som elever med lesevansker. Denne gruppen er randomisert slik at den er tilfeldig delt i en eksperimentgruppe A og en kontrollgruppe B. Det er i tillegg tatt med en kontrollgruppe C med gode lesere. Dette var gjort for også å kunne sammenligne gruppene med elever med lesevansker med en gruppe gode lesere. Dermed kunne den registrerte forskjellen mellom de ulike lesegruppene være med på å belyse og forklare lesevanskene. Alle elevene gjennomførte en pretest. Prosjektets hovedformål var å teste om synspedagogisk trening fører til en bedring av leseferdigheter hos elever med lesevansker. Et delmål var å undersøke om synspedagogisk trening gir en bedret øyemotorikk og bedre synskvaliteter. Etter pretest gjennomførte informantene i gruppe A en periode med synspedagogisk trening i tre uker. Treningen gikk ut på å trene følgebevegelser, akkommodasjon, konvergens, fiksering, sakkader og høyfrekvente ord. Etter treningsperioden ble det gjennomført en posttest av gruppe A og B. Pre- og posttestene inneholdt lesing av ordrekker med høyfrekvente ord med registrering av lesefeil og lesefart, lesing av kort tekst med registrering av lesefart, øyemotorikk og innholdsforståelse, og lesing av lang tekst (ca. 500 ord) med registrering av lesefart, lesefeil og innholdsforståelse. Resultatene viser at elevene i gruppe A hadde en positiv utvikling i leseferdigheter. De hadde også gjennomsnittlig bedring i øyemotorikk ved lesing av kort tekst og de hadde bedring av lesefart og innholdsforståelse. Ved en retesting viste gruppen også en framgang i leseferdighet spesielt ved lesing av lang tekst ved posttest 2 etter tre uker. Resultatene viser derfor at mange elever med lesevansker kan ha utbytte av synspedagogisk trening. De vil kunne få en bedret øyemotorikk og en bedre leseferdighet