Tidlig identifisering av sepsis på sykehus

Bakgrunn: Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene i norske sykehus. Et landsomfattende tilsyn i 2016-2018 viste at diagnosen ofte stilles for sent. Tilstanden krever umiddelbart iverksetting av tiltak, som gjør tidlig identifisering av tilstanden viktig. Hensikten med oppgaven er å undersøke hva som skal til, og hvilke forutsetninger sykepleiere har, for å avdekke tidlige tegn på sepsis hos pasienter som er innlagt på sykehus. Oppgaven har som mål å besvare følgende problemstilling: “Hvordan kan sykepleier tidlig identifisere sepsis hos pasienter innlagt på sykehus?” Metode: En litteraturstudie som tar for seg ni utvalgte forskningsartikler. Kunnskap er supplert med pensumlitteratur fra sykepleierstudiet og andre relevante fagbøker. Resultat: Det ble avdekket kunnskapsmangel blant sykepleiere om bruk av qSOFA- og SIRS-kriterier. Resultatene fra studiene peker på viktigheten av sykepleierens kunnskap om pasienter som er i risiko for å utvikle sepsis. Fellestrekk hos flere kilder er at qSOFA-verktøyet er svært spesifikt, og SIRS-kriterier er høy-sensitive. Implementering av sepsis-undervisningsprogram har positiv effekt for sykepleiernes kompetanse, og samtidig økt sannsynlighet for positivt utfall for pasienter. Konklusjon: Sykepleiere spiller en viktig rolle ved tidlig identifisering av sepsis. I utvalgt litteratur blir det drøftet sykepleiernes forebyggende funksjon som innebærer observasjonskompetanse, tilstrekkelig kunnskap om sepsis, og kunnskap om pasienter i risiko for å utvikle sepsis. Kunnskapsmangel hos sykepleiere kan sees på som en barriere for tidlig identifisering. For å kunne identifisere sepsis tidlig bør sykepleieren bruke flere metoder, i tillegg til faglig skjønn. Samtidig er det forankret i lovverket og i yrkesetiske retningslinjer at yrkesutøvelsen for sykepleiere skal basere seg på forsvarlighet og omsorgsfull hjelp