Oppvekst i et bygdemiljø: en kvalitativ studie av unge menn i alderen 25-30 år sine erfaringer med å være bosatt i hjembygda

Masteroppgaven er skrevet i forbindelse med studiet Master i Helsefremmende Lokalsamfunnsarbeid. Over tid har man sett en gradvis sentralisering med utflytting fra Bygde-Norge, til mer sentrale strøk. Det er flere jenter som flytter fra distriktene enn gutter. Hovedtyngden i flytteforskningen har handlet om unge som flytter og deres syn på det samfunnet de har flyttet fra. I dette ligger det en risiko for at det som presenteres gjennom forskning kan gi et skjevt og unyansert bilde. Særlig med tanke på at det er lite forskning med utgangspunkt i de som velger å bli, og da særlig gutter. I denne studien er det gjennomført kvalitative intervjuer med tre menn i alderen 25 – 30 år.Ønsket var å komme bakom statistikken og høre deres egne erfaringer. Tre hovedkategorier er valgt. Oppvekst i et bygdemiljø, der tilknytning til familie, lokalsamfunn, mulighet for å delta i fritidsaktiviteter og skole ble vektlagt. Valg om å bosette seg i hjembygda, der venner og fritidsaktiviteter som jakt, bruk av natur, fotball og kultur kan synes å ha storbetydning. Mulighet for å få jobb, var mindre sentralt i deres valg. Den gjennomsiktige bygda, omhandler forhold ved bygdemiljøet, som tette bånd og sosial kontroll. Tre områder ble valgt. Betydning av et godt oppvekstmiljø, der tilhørighet i sosiale nettverk, gjensidighet mellom generasjonene, og mulighet for egen utvikling var viktig. I spennet mellom trygghet og frihet, omhandler guttenes mulighet for å utforme sin identitet. Det kan synes som det er lettest å bli bekreftet på det tradisjonelle, mens det krever mer å ta utradisjonelle valg. Møte med en annen, guttene beskriver møte med enkeltpersoner eller grupper, som synes å ha hatt en stor betydning for endringer og utvikling i deres liv og framstår som et omdreiningspunkt. Studien støtter seg til teori om helsefremmende arbeid, sosiale nettverk, nærmiljø, sosial kapital og bo- og flytte teori. Studien løfter frem flere nyanser i bildet av gutter fra bygda og kan være et bidrag til å se hva som bør være til stede i et godt oppvekstmiljø for at barn og unge skal oppleve tilknytning til hjembygda og videre et ønske om å bosette seg i bygda i fremtida. Det kan synes som gjensidighet mellom generasjoner er viktig, der unge kan anerkjennes også for interesser som ikke er tradisjonelle i et bygdesamfunn. At unge tas med som aktører i lokal samfunnsplanlegging anses som viktig