Kommunikasjon, offentlighet og ytringsfrihet i sosiale medier : høyreradikale på Facebookgrupper

Denne studien undersøker hvordan kommunikasjonen på åpne høyreradikale grupper på det sosiale mediet Facebook foregår. Fokuset ligger på grupper med islamofobi og innvandringsfiendtlighet som hovedtemaer i kommunikasjonen. Ved å innhente data i form av kommentarer fra sju svært aktive Facebookgrupper med høye medlemstall har formen på og innholdet i kommunikasjonen blitt undersøkt. I tillegg har det blitt sett på hvordan meningsmotstandere ytrer seg på gruppene, og hvordan disse blir håndtert av de som identifiserer seg med gruppene. Det har også blitt undersøkt hvorvidt disse gruppene kan ses som ekkokamre, og hva som virker å være målet gruppemedlemmenes mål med gruppene og kommunikasjonen. Gjennomgående temaer for analysen og diskusjonen i denne studien er offentlighet, deliberasjon og ytringsfrihet. Studien viser at kommunikasjonen på gruppene i liten grad er interaktiv, og at ytringer svært ofte har lite meningsbærende innhold. Jeg har delt kommunikasjonen i tre kategorier; en-tilmange, delvis interaktiv og interaktiv. Innholdet i kommunikasjonen er svært ofte ytterliggående, med hat, hets og personangrep mot muslimer og innvandrere. Jeg har funnet lite uenighet og stor grad av dyrkelse av og styrking av fellesskap blant de som identifiserer seg med gruppenes hovedbudskap. Kommunikasjonen fungerer i stor grad som et sosialt lim mellom deltakerne, og det kan argumenteres for at kommunikasjonen føres som i en kafébordsamtale. I de tilfellene hvor meningsmotstandere kommer til på gruppene er det ikke funnet at det føres noen deliberativ eller argumentbasert kommunikasjon. Også her er tonen i kommunikasjonen preget av å være ufin og ofte usaklig. Gruppene har mange trekk fra ekkokamre, men jeg har på grunn av innslag av meningsmotstandere, og fordi det er noen få innslag av uenighet, ikke valgt å definere gruppene som ekkokamre. To andre begreper lanseres for å definere gruppene ut fra kommunikasjonens art; «skrikerom» og «saferom». For mange medlemmer er gruppenes trygge og «private» omgivelser velegnet for å uttrykke meninger og holdninger, og i tillegg er de arenaer for styrking av fellesskap. Hvis meningsmotstandere kommer til og rokker ved konformiteten i gruppene og fellesskapet, gjør medlemmenes hat, hets og personangrep gruppene til «skrikerom», hvor meningsmotstandernes meninger blir forsøkt overdøvd og undertrykt ved hjelp av denne ytringsformen og retorikken