Prolonged double poling in cross-country skiing: How does it affect performance and performance-determining variables?

Prestasjons-bestemmende variable blir normalt målt fra utvilt tilstand, noe som kan avvike fra utmattet tilstand, som på slutten av en konkurranse i langløp på ski. Hensikt: Å undersøke hvordan prestasjonen reduseres under langvarig staking og undersøke hvilke fysiologiske og biomekaniske prestasjons-bestemmende faktorer som er avgjørende for prestasjonen etter langvarig staking. Metode: Ti mannlige elite utøvere i langrenn fulførte tre testdager i lab, bestående av ulike idrettsspesifikke tester; laktat profil test, 30-sek maks test på stake ergometer og en tid til utmattelses test, som ble gjennomført fra hvile nivå (dag 1), etter submaksimal staking med varighet på 60 min (dag 2) og 120 min (dag 3), alle testene ble gjennomført i staking. Resultat: Prestasjonen i staking (dag1= 19,31 km/t) ble redusert etter 120 min submaksimal staking (Dag 3= 18.50 km/t, Dag3-Dag1: P=.046, d=-.78 and Dag3-Ddag2; P =.019, d=-.76) som samsvart med en reduksjon i gross efficiency (GE) på submaksimal hastighet og maks stake-lengde per syklus, uten endring i V ̇O_2peak. GE (hastighet 10 km/t) og stake-frekvens (hastighet 14 km/t) estimert fra hvilenivå var sterkt relatert til prestasjonen dag3 (GE: GE: r= .73, P=.03 og stak-frekvens 14 km/h: r=.86, P=.001), men enda sterkere relatert til prestasjonen dag 3 når de ble estimert etter 120 min submaksimal staking (GE: r= .64, P=.032 og stake-frekvens 14km/t: r=.93, P<.000). Konklusjon: Langvarig staking førte til dårligere prestasjon i staking, som samsvarte med redusert GE på submaksimal hastighet og lavere maks stake-lengde per syklus. Stake-frekvens og GE var relatert til prestasjonen utmattet tilstand (dag3) når de ble estimert fra hvile nivå (dag1) og etter 120 min staking (dag3). Basert på resultatene, burde prestasjonen bli estimert i idrettsspesifikke situasjoner og videre forskning er nødvendig