Bedre spillerutvikling med toppidrett fotball?

Sammendrag Denne studien har som formål å se nærmere på betydningen av toppidrett fotball som en spillerutviklingsarena i lys av spillere og treneres perspektiv. Hvordan oppfattes treningsmengde, trener-spiller interaksjon og gjennomføring av videregående skole som fremmende og/eller begrensende ved å velge toppidrett i videregående skole. Studien ser nærmere på både intensjonen med toppidrett fotball i videregående skole og hensikten med spillerutviklingstiltak gjennomført av Norges Fotballforbund i et spillerutviklingsperspektiv. Med bruk av Williams og Franks (1998) sine sosiologiske prediktorer vil følgende tema ses i lys av denne konteksten a) treningsmengde, b) trener-spiller interaksjon og c) utdanning ved gjennomføring av videregående skole. Studien benytter seg av semistrukturert intervju og gruppeintervju der totalt tretten informanter (åtte spillere/elever, fem trenere) ble intervjuet, og to ulike typer toppidrettslige tilbud ble sammenlignet. Funnene i denne studien understreker at toppidrett fotball i stor grad oppleves som fremmende for spillerne i deres mål om å nå profesjonelt nivå, selv om spillerne opplever tydelige forskjeller i ressursbruk og tilrettelegging avhengig av om spillerne går vanlig toppidrett eller om de tilhører et eliteserieakademi og går det som i denne studien blir kalt for spisset toppidrett. Studien har eksempelvis identifisert at spisset toppidrett har tilgang til felles klubb- og skoletrener, at de har flere trenere som tar del i deres ferdighetsutvikling, fysioterapeuter på øktene, spillerkoordinator som er ansatt i klubb og lettere akseptert idrettsfravær. Deltagerne i forskningsprosjektet er enige om at vektleggingen av betydelige mengder med fotballtrening, men også med høy kvalitet, er en forutsetning for å lykkes med egne mål om å nå profesjonelt nivå (Duncan, Hall, Wilson & Jenny, 2010; Elferink-Gemser, Huijgen, Coelho-E-Silva, Lemmink & Visscher, 2012; Hornig, Aust & Güllich, 2016). Man ser imidlertid svært ulike hverdager internt for spillerne til de to eliteakademiene og for spillerne som går vanlig toppidrett i forhold til antall treningstimer, noe som bekrefter kompleksiteten i utviklingen for fotballspillere (Sæther, 2017). Spillerne og trenere påpeker betydningen av trenere som avgjørende for spillerens spillerutvikling, mens spillerne viser til trener-spiller interaksjonens betydning ved at trenerne er kyndige veiledere og ferdighetsutviklere. Spillerne/elevene på toppidrett fotball opplever at de kan praktisere dual careers ved å gå toppidrett fotball og prestere på skolen. Om en ser på studieprogrammenes påvirkning på spillerutvikling er konklusjonen fra denne studien at det er en mer helhetlig og systematisert tilpasning for spillere som går spisset toppidrett både i treningsarbeidet med spillerne, i trener-spiller interaksjonen og i utdanningen på videregående skole. Nøkkelord: spillerutvikling, treningsmengde, trener-spiller interaksjon, utviklingsmilj