Simulering i sykepleierutdannelsen

Hensikt. Studiet belyser viktigheten av simulering med tanke på de ikke tekniske ferdighetene. Fokuset er rettet mot fem viktige temaer innen simulering; kommunikasjon, ikke-tekniske ferdigheter, tverrfaglig teamarbeid, pasientsikkerhet og refleksjon. Formålet var å se nytteeffekten av simulering i sykepleierutdannelsen og dens overføringsverdi til profesjon i kommende yrke. Metode. Litteraturstudie med kvalitativ metode. Det ble søkt i ulike databaser og åtte resultats artikler ble benyttet etter egne inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble analysert og vurdert etter gitte kriterier, samt kontrollert opp mot NSD (Norsk Senter for Forskningsdata). I tillegg benyttet vi teoretikere, relevant fagstoff og forskningspublikasjoner i studiet. Resultat. Benyttelse av simulering gir en positiv gevinst når det gjelder overgangen fra student til yrkesaktiv profesjon, men forskning kan ikke entydig dokumentere økt kunnskap i klinisk praksis. Kommunikasjon mellom profesjoner er essensielt i et tverrfaglig miljø, og bidrar til økt pasientsikkerhet. Bruk av kommunikasjonsverktøy, eksempelvis SBAR og læringsmetoder som Team STEPPS ved simulering viser forbedret tverrfaglig samarbeid, sikrere pasientbehandling og korrekt og målrettet kommunikasjon. Brifing og debrifing ved simulering i trygge tilrettelagte miljøer fremmer fagutvikling og økte kliniske evner, samt studentenes selvtillit. Tverrprofesjonell simulering bidrar blant annet til å redusere hierarkiet og gir en bedre innsikt i hverandres fagfelt. Konklusjon. Studien viser nytteverdi av simulering innen ikke-tekniske ferdigheter, som kommunikasjon, samarbeid og refleksjon, dette fremmer pasientsikkerhet. Det belyses også at studentene er avhengige av kompetente og oppdaterte veiledere, samt gode læringsmiljøer for å fremme god fagutvikling