Norges forskningspolitiske samarbeid med EU - En diskursanalyse av norske myndigheters argumentasjon for deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon i perioden 1994-2021

Norge har deltatt i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Norsk forskningspolitikk og forskningspolitiske prioriteringer har siden den gang vært tett tilknyttet EUs forskningspolitiske satsning, og en økende andel av norske forskningsressurser har blitt bevilget til disse rammeprogrammene. For økt innsikt i norsk forskningspolitisk tenkning, vurderinger og prioriteringer, har denne studien i hensikt å belyse hvordan norske myndigheter har argumentert for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og hvordan denne argumentasjonen har endret seg over tid. Studiens kvalitative forskningsmetode består av en diskursanalyse av myndighetenes argumentasjon for innstilling til norsk deltakelse i EUs fjerde til niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Analyseverktøyet som har blitt benyttet er utviklet med utgangspunkt i teori om diskursiv institusjonalisme og tidligere forskning. Resultatene fremstiller en identifisering og diskurskategorisering av de interesser og verdier som fremtrer i den politiske argumentasjonen, og hvordan disse kan forstås som underliggende for de politiske ideer og tankemåter som har ligget til grunn for vedtakene om deltagelse i EUs rammeprogram. Studien viser at norske myndigheter siden 1990-tallet har fremstilt norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som en interessebasert politisk handling. Myndighetene har argumentert med at norsk deltakelse i EUs rammeprogram vil kunne tjene norske forskningspolitiske interesser og være et nødvendig virkemiddel for effektivisering av norske forskningspolitiske målsettinger. I løpet av de senere år har myndighetene i sin argumentasjon tillagt norsk deltakelse i EUs rammeprogram økt betydning som politisk virkemiddel og som en integrert del av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Deltakelsen har også blitt ansett som viktig for Norges overordnede forhold til EU, og det er identifisert en økt konsekvenstenkning knyttet til det å havne utenfor EUs forskningssamarbeid. For ytterligere innsikt i myndighetenes argumentasjon og betydningen den har for norsk forskningspolitikk, diskuteres resultatene med utgangspunkt i teori om politisk diskurs og historisk kontekst. Her belyses hvordan myndighetenes argumentasjon sammenfaller med og kan forklares i lys av den historiske kontekst EU har befunnet seg i. I diskusjonen belyses videre hvordan myndighetenes argumentasjon kan være påvirket og formet, og hvordan argumentasjonen kan legge begrensninger og betingelser for både politisk diskurs og det norske forskningspolitiske handlingsrommet