Didaktisk design av jazzdansundervisning i samtiden - Didaktiske potensialer på tvers av jazzdansens estetikk og samtidens verdier

Denne studien tar for seg hvordan danselæreren kan designe undervisningsopplegg i jazzdans i samtiden. Studien bygger på et performativt paradigme og agentisk realisme hvor prosjektet er i stadig tilblivelse, og forskningsdesignet blir til underveis. Hensikten er å svare på problemstillingen: Hvordan kan et undervisningsopplegg i jazzdans på kulturskolen designes didaktisk i tråd med sjangerens estetikk og samtidens verdier? Gjennom et didaktisk designprosjekt og en arts-based metodologi er prosjektet tett på praksis. Studien består av tre delstudier som bygger på hverandre. Gjennom en litteraturundersøkelse hvor et utvalg teori innen to felt, jazzdansens estetikk og samtidens verdier, undersøkes og leses diffraktivt dannes didaktiske potensialer. Disse didaktiske potensialene brukes videre i en selvstudie hvor det jobbes danserisk med utarbeidelse av et konkret undervisningsopplegg. Undervisningsopplegget diskuterer med kritiske venner for så å utvikles ytterligere. Underveis i prosessen oppstår hele tiden nye spørsmål rundt en ny undervisningspraksis på kulturskolen og temaer som improvisasjon som verktøy, teknikk-begrepet, kulturskole-elevenes forventninger drøftes. Diffraksjon er sentralt gjennom hele studien da den tar utgangspunkt i hva som skjer i møtet mellom to felt, to materialiteter med agens, og hvordan dette kan skape noe nytt. Denne studien setter fokus på jazzdansundervisning for barn og unge ved kulturskolen og foreslår og kommer med konkrete metoder for endring. Nøkkelord: Performativ forskning, didaktisk design, jazzdans, samtid, kulturskole