Styring av interorganisatoriske relasjoner i innovasjonsnettverk

Vi har i denne masteroppgaven gjennomført en casestudie av samarbeidet mellom ASKO Maritime, Massterly og Kongsberg Maritime i utviklingen av autonome og helelektriske ferger, kalt sjødroner. Partene inngår i et større nettverk av aktører som sammen jobber for å skape en utslippsfri transportløsning for ASKO, som potensielt kan sette standarden for en ny, bærekraftig skipsfart. Innovasjon krever ofte samarbeid mellom flere bedrifter, noe som stiller større krav til styring da aktiviteter og ressurser skal koordineres på tvers av organisatoriske grenser. Styring av slike samarbeid, kalt interorganisatoriske relasjoner, kan derfor være avgjørende for om innovasjonsprosjekter blir en suksess. Formålet med denne studien er derfor å studere styringen av samarbeidet mellom de mest sentrale partene i sjødroneprosjektet. Med utgangspunkt i aktør-nettverksteori undersøkte vi om det hadde oppstått styringsutfordringer i prosjektet og hvordan disse ble håndtert av partene. Data ble innsamlet gjennom intervjuer av sentrale personer fra flere av bedriftene i nettverket. Våre funn viser at samarbeidspartene i prosjektet benyttet en kombinasjon av styringsformer på tvers av tradisjonelle analysenivå i økonomistyringslitteraturen. Kontraktene fungerte som hierarkisk koordinering, og la til rette for at partene kunne bruke tid og ressurser på innovasjonen og relasjonene seg imellom. Samarbeidet bar også preg av relasjonskoordinering, som i stor grad var basert på gjensidig tillit. Koordineringsformer utgjør overordnede mønstre av styring og innebærer en bred analyse. Tilliten oppsto i tidlige faser, men ble også utviklet underveis i prosjektet gjennom interaksjon i form av åpen kommunikasjon, felles beslutningstaking og problemløsing. Spesielt fant vi at prosjektlederen var en viktig aktør i nettverket gjennom sin tillitsvekkende rolle. Som spesifikk styringsmekanisme inngår tillit i en smalere analyse av styring. Vi fant at en del av tilliten kom av åpen informasjonsdeling, hvorpå noen av partene delte kostnadsinformasjon gjennom åpen bok. Funnene viser at denne kostnadsteknikken bidro til at partene stolte på kostnadsfordelingen og derfor kunne fokusere på andre aspekter ved samarbeidet enn de finansielle. Undersøkelse av spesifikke kostnadsteknikker utgjør den smaleste formen for analyse av styring. Ved å studere styringen på tvers av de tradisjonelle analysenivåene, fant vi at kontraktene og avtalen om åpen bok, som ikke-menneskelige aktører, la til rette for relasjonsbyggingen mellom partene og at de sammen med bedriftenes sammenfallende mål og tillitsfulle menneskelige aktører har gjort at det ikke har oppstått styringsutfordringer i samarbeidet om utviklingen av sjødronene