Tillit eller mistillit i barnevernet blant innvandrere.

Relasjonen mellom barnevernets arbeid og innvandrere har hatt en økende aktualitet de seneste årene. Både forskning, informasjon fra innvandrerorganisasjoner og oppslag i mediene viser at mange familier med innvandrerbakgrunn uttrykker mistillit til barnevernet. Temaet i denne bacheloroppgaven er tillit eller frykt blant innvandrere til det norske barnevernet. Gjennom aktuell forskning og litteratur har jeg i den oppgaven søkt å finne ut Hvordan kan sosial arbeider etablere tillit og tilby troverdige tjenester til innvandrermiljø? Jeg har avgrenset til å ha fokus på kultur og utfordringer knyttet til dette. Arbeidet med sakene som er nevnt ovenfor er omfattende, problematiske og det er dilemmaer knyttet til dette. Flere hevder at møtet mellom innvandrerbefolkningen og barnevernet kan være utfordrende, både for tjenesteyteren og brukeren. På den ene siden kan utfordringene knytter til språk- og kulturforskjeller. Det vil si at manglende felles referanserammer og ulik forståelse av barneoppdragelse oppleves som klare barrierer for samhandlingen. Samtidig løftes normative og verdibaserte tilnærminger overfor innvandrerfamilier opp som en sentral side ved samhandlingen. Så det er vesentlig å ha kulturkompetanse og kultursensitivitet i barnevernet. Samtidig man må være forsiktig å ikke tillegge kulturforklaringen for mye vekt. På den andre siden kan mangel på informasjon eller feil informasjonskilder kan være mulige årsaker til frykt eller mistillit til barnevernet blant innvandrere. Her er det relevant å få informasjon om barnevernet fra myndighetene, enten fra barnevernet selv eller fra andre myndigheter. Myndighetene har stor betydning når det gjelder graden av kjennskap til barnevernet, som igjen altså bidrar til høyere tillit