Barn og ungdom som pårørende til en kreftsyk forelder

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse barn og ungdoms erfaringer ved å ha en kreftsyk forelder som er under behandling i spesialisthelsetjenesten. Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie. Vi søkte i databasene: CINAHL, SweMed+, Sciencedirect og PubMed. Vi inkluderte 8 forskningsartikler, derav 6 kvalitative, 1 med kvantitativ og kvalitativt design og en reviewartikkel. Vi har brukt Evans’ innholdsanalyse for å analysere artiklene og kategorisere relevante funn for vår problemstilling. Resultat: Barna erfarte at informasjon og støtte var viktig og avgjørende for å hindre misforståelser. Barna tolket nonverbal kommunikasjon, og ønsket derfor heller å vite enn å ikke vite. De hadde positiv erfaring med støttegrupper fordi de fikk møte andre i samme situasjon og opplevde å bli forstått. De som deltok i støttegrupper sammen med familien, erfarte mer åpenhet i familien. Barna opplevde at hverdagen endret seg, de fikk mer ansvar og opplevde at rollene i familien ble endret. Bekymringer barna hadde, hang sammen med følelsen av manglende kontroll over sykdommen. Noen syntes det var godt å holde avstand fra hjemmet for å få en sykdomsfriperiode, mens noen prioriterte å være hjemme fremfor å være med venner. Barna vekslet mellom håpefulle tanker og øyeblikk av håpløshet. Konklusjon: Vår litteraturstudie viser at barn og ungdom har ulike erfaringer med å ha en kreftsyk forelder. De viktigste funnene i forhold til konsekvensen for sykepleie er at sykepleier må kjenne til barnets erfaringer, og i tillegg ha kunnskap om utvikling, kommunikasjon og krise for å kunne ivareta barna. Ikke alle barn opplever å bli ivaretatt og ønsker mer oppfølging i forhold til informasjon og støtte. Dette belyser viktigheten av videre forskning på dette området for å også belyse foreldre og sykepleieres perspektiv. På den måten kan man utforske mer hvilke faktorer som er viktig i arbeidet med å ivareta barn som pårørende