HIV er et virus, ikke et menneske : en studie om hvilke handlinger som kan bidra til at personer som lever med HIV opplever likeverd i møte med norsk hverdag

Bakgrunn: Mangelfull kunnskap i befolkningen om hvordan hiv smitter og ikke smitter, gjør at mange har negative holdninger til hiv eller er usikre på hvordan man forholder seg til personer som lever med hiv. Dette gjør at flere som lever med hiv opplever stigmatisering, eller at det er vanskelig å fortelle andre om diagnosen sin. Metode: Dette er en kvalitativ oppgave som benytter posisjoneringsteori til å se på hvordan personer som lever med hiv blir posisjonert og forhandler om sin posisjon i møte med andre. På bakgrunn av analyse av informantenes hverdagslige erfaringer, søkes det å få svar på problemstillingen; “Hvilke handlinger må til for at personer som lever med hiv kan oppleve en likeverdighet med personer som ikke lever med hiv i møtet med en norsk hverdag?” Resultat: Analysen av informantenes intervju har ført til en drøfting av tema åpenhet, hva som ligger bak stimgatisering og den kulturelle identiteten til den “hiv-positive”. Informantene har ulik bakgrunn og ulike erfaringer som belyser åpenhet, stigmatisering og selvstigmatisering fra ulike vinkler og sammen gir et bilde på hvem samfunnet tenker at den “hiv-positive” er. Konklusjon: På bakgrunn av analysene trekkes det fram fire konklusjoner som kan være viktige for å ivareta personer som lever med hiv i hverdagen; personer som lever med hiv må få definere og utforske sitt eget behov for åpenhet, det kan være hensiktsmessig å snakke om konkrete opplevelser heller enn negativt ladede begreper som stigmatisering, det bør skapes en ny positiv definisjon av den kulturelle identiteten “hiv-positiv”, og det bør satses på økt kunnskap om hiv i helsevesenet