Does diversity within nonviolent campaigns affect the prospects of democratisation?

Denne masteroppgaven undersøker hvilken effekt mangfoldet i en ikke-voldelig kampanje har på utsiktene for suksessfull demokratisering. Dette undersøkes gjennom en komparativ case studie av den tunisiske og den egyptiske revolusjonen under den arabiske våren. Disse revolusjonene er gunstige for sammenligning fordi begge var suksessfulle når det gjaldt oppnåelsen av deres maksimalistiske mål (regimeforandring), og ligner hverandre også ved en rekke andre aspekter som tidligere regimetype, kolonihistorie og sosioøkonomiske faktorer. Likevel var det kun Tunisia som lyktes i å oppnå suksessfull demokratisering, mens Egypt opplevde en autoritær tilbakegang til et regime nesten mer undertrykkende enn det foregående. Oppgaven undersøker derfor om eventuelle variasjoner i kampanjenes mangfold kan ha vært en avgjørende mekanisme for dette resultatet. Jeg argumenterer for at disse casene viser at mangfold i ikke-voldelige kampanjer fungerer effektivt for å generere regimeforandring og initiere demokratiske overganger. Videre argumenteres det også for at denne effekten kun er kortsiktig, fordi mangfold, og da spesielt religiøst mangfold, vanskeliggjør den demokratiske overgangsperioden gjennom redusert evne til inngåelse av kompromisser og økt sannsynlighet for polarisering og politisk fraksjonalisering. Nøkkelord: mangfold, ikkevoldelige kampanjer, demokratiske overganger, demokratisering, Tunisia, Egyp