Skjult påvirkning. Tre studier av engelskpåvirkning i norsk

Sammendrag Avhandlinga undersøker engelskpåvirkning i norsk gjennom tre studier som tar for seg «skjulte» former for påvirkning, dvs. former for kontakt med og innflytelse fra engelsk som er lite synlig og lite tilgjengelig. Den første artikkelen undersøker bruken av engelsk i et norsk dataspillmiljø – en aktuell digital plattform for språkkontakt som er ukjent for mange. Basert på muntlige og skriftlige data viser studien at kontakten med engelsk primært kommer til syne­ gjennom hyppig bruk av engelske lånord. Artikkelen argumenterer for at disse hører til en internasjonal dataspillterminologi, og at bruken av dem delvis er motivert av et ønske om å identifisere seg med et internasjonalt dataspillmiljø. Den andre artikkelen undersøker sammenhengen mellom engelskkompetanse og aksept for engelske flerordskalkeringer i norsk, f.eks. stå ut fra eng. ‘stand out’. Sammenligna med direkte lån, som har bevart sin engelske form, er slike indirekte lån vanskelige å oppdage. En antakelse i prosjektet er at denne låntypen er i vekst. Kalkeringene studeres gjennom akseptabilitetsvurderinger i tre grupper unge voksne og to kontrollgrupper. Resultata viser at de unge voksne godtar langt flere kalkeringer enn de eldre kontrolldeltakerne. Artikkelen konkluderer med at økt bruk av kalkeringer i norsk henger sammen med økt kompetanse i og eksponering for engelsk blant nordmenn. Den tredje artikkelen foreslår en brei og oppdatert typologi over engelske lån i norsk. Typologien skiller mellom direkte og indirekte lån, og mellom tre språklige nivå: ord, flerordsuttrykk og strukturer. Typologien gir dermed plass til indirekte og strukturelle lån – to former for påvirkning som er mindre iøynefallende enn direkte lån, og som har fått relativt lite oppmerksomhet i norsk språkkontaktforskning. Typologien illustreres med et utvalg nye låneksempler som gir et oppdatert bilde av engelskpåvirkning i språksystemet. Avhandlingas kappeartikkel diskuterer sammenhengen mellom studiene. Det argumenteres for at dataspillsamfunn og lignende plattformer for direkte kontakt med engelsk gjør at nordmenn lærer språket tidligere og grundigere nå enn for noen generasjoner sia. Dette innebærer at nordmenn får et større og rikere engelskspråklig repertoar, som antas å gi opphav til nye og flere engelskspråklige nyvinninger i språkproduksjon. Om slike nyvinninger spres i norsk, avhenger av om andre språkbrukere forstår og godtar dem. Jo flere som lærer seg engelsk, jo større er sjansen for at nye engelske lån godtas og etableres i norsk på sikt – noe låna i avhandlingas typologiartikkel er eksempler på