Likestilling i frihetens tid: En kritisk analyse av den norske familiepolitikken og dens likestillingsprosjekt

Avhandlingen tar utgangspunkt i diskusjoner om den norske, statlige familiepolitikken og dens likestillingsprosjekt samt det norske likestillingsparadokset. Likestillingsprosjektet defineres som statens ønske om og arbeid for, at foreldre skal kombinere arbeid og omsorg. Malen er at den enkelte skal være selvforsørget og samtidig kunne yte omsorg for barn. Kombinasjonen representerer arbeidslinja i den norske familiepolitikken. Likestillingsparadokset viser at til tross for like rettigheter og en raus familiepolitikk, forblir kvinners og menns praksiser kjønnede, med høy andel kvinner i deltidsarbeid. Avhandlingen utforsker dette paradokset empirisk og teoretisk. Et sentralt spørsmål blir hva familiepolitikkens likestillingsprosjekt, sett som styring/regjering, støter med og mot i møte med den sosiale virkeligheten? Hvilke forklaringer kan finnes i A) familiepolitikken selv? B) det ”nye” og fleksible arbeidslivet? C) foreldres relasjon til barna? D) ekspertise? E) samspillet mellom disse nevnte feltene? Problemstillingene blir belyst i fire artikler som knyttes sammen i en sammenskriving ved hjelp av governmentality-perspektivet. Sentrale teoretiske verktøy er forståelsen av (statlig) maktutøvelse og styring i en tid preget av individuell frihet og individualisering; indirekte styring av det sosiale rommet individuelle valg tas i, med et spesielt fokus på individuell ansvarliggjøring. Avhandlingen og artiklene bygger på tre datasett med kvalitative data i form av intervju av foreldre som arbeider i fleksibelt arbeidsliv og med førskolelærere, familiepolitiske dokumenter og tekstmateriale fra et spørreskjema distribuert til førskolelærere.Artikkel 1 er en analyse av fedrekvoten som en indirekte styringsstrategi i familiepolitikken. Artikkel 2 er en analyse av hvordan foreldre i en offentlig pleieorganisasjon som er fleksibilisert bl.a. ved hjelp av bevegelig arbeidstid, organiserer betalt arbeid og omsorg i samspill med familiepolitiske ordninger sett i et kjønnet perspektiv. Artikkel 3 belyser hvordan freelancere kombinerer arbeid og omsorg i samspill med bruk av barnehagen. Artikkel 4 utforsker ulike oppfatninger førskolelærere har på barns oppholdstid i barnehagen i lys av endringer sektoren har vært gjennom med fokus på introduksjon av New- Public Management-prinsipper. Avhandlingen viser at foreldre er utsatt for indirekte styring fra ulikt hold, som medfører individuell og kjønnet ansvarliggjøring. Dette blir et utgangspunkt for å belyse og drøfte likestillingsparadokset og statlig styring mot likestilling og arbeidslinj