Samfunnsfaglæreres kompetanse og kompetanseutvikling: En studie av samfunnsfaglærere i ungdomsskolen i Trondheim

Masteroppgaven presenterer en empirisk studie av samfunnsfaglæreres kompetanse og behov for kompetanseutvikling. Studien er gjennomført ved 14 av kommunens 18 ungdomsskoler, og er basert på data fra i alt 80 samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet. Gjennom en spørreundersøkelse ble utvalget stilt spørsmål om egen lærerutdanning, antall studiepoeng i samfunnsfag og tid som ansatt i ungdomsskolen, samt deres opplevde behov for, og faktiske gjennomføring av kompetanseutvikling i samfunnsfag. Gjennom åpne kommentarfelt i spørreskjema ble lærerne gitt mulighet til å belyse årsaksforklaringer på hvorfor de eventuelt ikke har gjennomført samfunnsfaglig kompetanseutvikling som ansatt i ungdomsskolen. Undersøkelsen tok utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken samfunnsfaglig kompetanse har samfunnsfaglærere i Trondheim kommune, og hvilke sammenhenger finnes mellom deres kompetanse og kompetanseutvikling? Problemstillingen åpner for en kartlegging av samfunnsfaglærernes formal- og realkompetanse. Ved å undersøke lærernes opplevde behov for, og faktiske gjennomføring av kompetanseutviklende tiltak, belyses det i hvilken grad det er samsvar mellom opplevd behov og faktisk gjennomføring. Årsaksforklaringer utdypes gjennom respondentenes egne formuleringer i åpne kommentarfelt. Respondentene vurderer i tillegg betydningen av fire ulike faglige ressurs- og kompetansehevende tiltak, med unntak av etter- og videreutdanning som behandles som et eget tema. Resultatene fra undersøkelsen viser at samfunnsfaglærerne på ungdomstrinnet i Trondheim kommune gjennomsnittlig har 86.3 studiepoeng i samfunnsfag. 10 prosent av samfunnsfaglærerne ansatt i kommunen har ikke samfunnsfaglig fordypning. Over halvparten av lærerne har grunnutdanning fra universitet, og flertallet av lærerne har vært ansatt i ungdomsskolen i 10 år eller mindre. En stor andel av utvalget opplever behov for kompetanseutvikling, men få gjennomfører etter- og videreutdanning i samfunnsfag. Lærere med mest samfunnsfaglig kompetanse i form av studiepoeng i samfunnsfag fra universitet eller høgskole, og lang ansettelsestid i ungdomsskolen, uttrykker minst behov for formell kompetanseutvikling. Denne gruppen gir uttrykk for at de anser TV og aviser som en viktig oppdaterende kilde i forhold til yrkesutøvelsen i samfunnsfag. Årsakene til at deltagerne i spørreundersøkelsen i hovedsak ikke gjennomfører formell etter- og videreutdanning i samfunnsfag er mange. Flere beskriver samfunnsfag som et enkelt fag å undervise i, og en del ville prioritert etter- og videreutdanning i eksempelvis norsk, fremmedspråk eller matematikk til fordel for samfunnsfag hvis det forelå mulighet for å benytte seg av kompetansehevende tiltak tilrettelagt fra arbeidsgivers side. Det viser seg at utvalget erfarer opplæringstilbudene generelt fra skoleeier som få, og det informeres dårlig om de tilbudene som faktisk er tilgjengelig. I tillegg ser få lærere økonomiske og lønnsmessige fordeler ved å gjennomføre kompetanseutvikling gjennom etter- og videreutdanning