Evaluering av norske frisklivssentraler - En prospektiv intervensjonsstudie

Bakgrunn: Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47 (2008-2009)) og Folkehelsemeldingen (Meld. St. nr. 34 (2012-2013)) viser behov for å styrke det forebyggende og helsefremmede arbeidet ved å iverksette kunnskapsbaserte tiltak rettet mot personer med behov for hjelp til å endre helseatferd. Frisklivssentralen (FLSen) er et tiltak som Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere, hvor formålet er å bidra til å endre levevaner primært innenfor områdene; kosthold, tobakk og fysisk aktivitet. Det er imidlertid begrenset med forskning om hvem deltageren er, om FLSene når målgruppen og om tiltakene som igangsettes har effekt. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge sosio-demografiske/økonomiske (SØS) karakteristika av deltagerne, og studere endringer av fysisk aktivitetsnivå, kosthold, tobakksslutt og helserelatert livskvalitet (HRLK) etter deltagelse i en FLS. Metode: Deltagerne fylte ut spørreskjema ved oppstart og etter 3.5 måneders deltagelse i en FLS. Selvrapportert fysisk aktivitetsnivå ble målt med spørsmål fra Helseundersøkelsen Nord- Trøndelag (HUNT 1 PA-Q) og selvrapportert stillesittende tid, HRLK med Euro Quality of life (EQ-5D-5L), og selvrapportert helse ble målt med EQ-Visuell Analog 0-100 skala (VAS). Tobakksslutt og kostholdsendringer ble målt med ikke-validerte spørsmål. I tillegg fylte ansatte ut to spørreskjema. Det ene om FLSenes organisering, det andre om respondentenes deltagelse i ulike tiltak. Resultat: Ett hundre og nittifire deltagere fra nitten FLSer ble inkludert i studien. Gjennomsnittsalderen var 47 år og 74 % var kvinner. Syttifire prosent hadde grunnskole eller videregående som høyeste utdanning, og 53 % var sykemeldt eller mottok ulike NAV-stønader. Overvekt, fysisk inaktivitet, kostholdsendringer og muskel/skjelettplager var de mest vanlige henvisningsårsakene. Vektnedgang og bedre fysisk form var hyppigst rapportert målsetting. Omtrent 2/3 av deltagerne hadde en kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30. Ved oppstart imøtekom 65 % helsemyndighetenes anbefaling på ≥150 minutter moderat fysisk aktivitet/uken. Det var ingen forskjell mellom fullførere (N=132) og ikke-fullførere (n= 62) i sosio-demografiske/økonomiske og helse- og livsstils variabler. Etter 3.5 måneders deltagelse i FLSene hadde selvrapportert fysisk aktivitetsnivå økt med 45 minutter/uken. Selvrapportert helse hadde økt både klinisk og statistisk signifikant fra 49.9 til 59.3 på VAS-skalaen (0-100). Endring av HRLK viste statistisk signifikante, men ikke klinisk signifikante endringer. Ingen betydelige endringer ble rapportert for grønnsaksinntak eller tobakksslutt. Konklusjon: Deltagerne som henvises har lavt utdanningsnivå og flere mottar ulike stønader fra NAV. I tillegg viser henvisningsårsaker og målsettinger relatert til livsstilsendringer at en viktig målgruppe rekrutters til FLSene. De 4 fleste rapporterer imidlertid å være relativt fysisk aktive. Personer med lav SØS, høy KMI (≥ 30; tilsvarende fedme) og inaktive fullførte i stor grad. Dette indikerer at FLS er et egnet tiltak for grupper/personer som statistisk sett har dårlig helse. Funn fra undersøkelsen viser at 3.5 måneders deltagelse ved en FLS kan øke fysisk aktivitetsnivå og bedre selvrapportert helse og HRLK signifikant blant deltagere som har eller står i fare for å utvikle livsstilsykdommer. Nøkkelord: Frisklivssentralen, livsstilsendringer, helserelatert livskvalitet, livsstilssykdommer, fysisk aktivitet, sosioøkonomisk status