Frafall i videregående opplæring - sett fra elevens perspektiv.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie. Oppgaven baserer seg på et semistrukturert intervju med fem informanter som har personlig erfaring med å falle fra videregående opplæring. Prosjektet er inspirert av en fenomenologisk tilnærming og oppgavens problemstilling er: «Hvorfor er det noen elever som ikke fullfører den videregående opplæringen, og hva slags oppfatning har de av hva som kunne vært gjort annerledes?» Studien presenterer hovedfunnene som gjorde at informantene falt fra videregående. Videre belyser oppgaven hva informantene skulle ønske hadde blitt gjort annerledes for å hjelpe dem i sin situasjon. De opplyser blant annet om at dårlige relasjoner til lærere på skolen, et dårlig psykososialt læringsmiljø, et lite relaterbart skoleinnhold og lave forventninger om oppmøte har bidratt til deres frafall. Dette er faktorer som i stor grad var med på å påvirke elevens evne til å møte opp på skolen, og som videre påvirket deres frafall. Informantene uttrykker savnet etter å bli møtt av en skole som evnet å tilpasse seg deres utgangspunkt. Mange av informantene forteller om psykiske utfordringer i hverdagen og skulle ønske skolen i større grad klarte å møte dette. Videre opplyser informantene at de savner en skole som tilrettelegger bedre for den enkelte elev og gir en individuell oppfølging på alle plan. Dette er studiens sentrale funn for hvorfor informantene falt fra den videregående opplæringen. Oppgaven belyser hvor viktig skolens arbeid er når det gjelder å møte elevmangfoldet. Det er viktig at skolen aktivt jobber mot å bli kjent med hele eleven. Det er gjennom systematisk jobbing, et kontinuerlig samarbeid og gjennom en genuin lyst til å hjelpe at vi best kan møte frafallsproblematikken og dermed hjelpe flest mulig elever til å gjennomføre og fullføre videregående opplæring