Livet som avvist

Formålet med denne studien er å få frem det menneskelige perspektivet i avviste asylsøkeres liv. Studien gjør dette ved å avdekke deres erfarte livssituasjon. Oppgaven vil belyse ulike problemstillinger: a) Hvordan opplever asylsøkere med endelig avslag hverdagen sin? b) Hvordan påvirker situasjonen deres psykiske helse? c) Hvilke erfaringer har de med sine sosiale omgivelser? Jeg har foretatt en narrativ studie der metoden har blitt brukt som virkemiddel til å få frem subjektive erfaringer og opplevelser av egen livssituasjon. Med en slik studie har jeg utført semistrukturerte intervjuer med to informanter som har fått endelig avslag på asylsøknaden. De ulike temaene som er sentrale i studien er betydningen av opprettholdelse av verdighet, sammenheng i tilværelsen, psykisk helse og sosiale relasjoner i omgivelsene. Ut ifra oppgavens tematikk er de teoretiske perspektivene «sense of coherence», resiliens, anerkjennelse og kulturforståelse sentrale i analysens drøfting. I oppgaven reflekteres det også omkring betydningen av kunnskap om avviste asylsøkeres situasjon på individ og samfunnsnivå. Med en narrativ studie på dette feltet er det livshistorien til mine to informanter som er oppgavens grunnlag. Gjennom en analyse av materialet har jeg kommet frem til at livssituasjonen til avviste asylsøkere er preget av store påkjenninger og mye usikkerhet. Dette gjelder alt fra psykiske lidelser, avmaktsfølelse, tap av verdighet og lite opplevelse av sammenheng i nåtid og fremtid. Deres kontakt med det norske systemet og sine sosiale omgivelser, viser seg også å være utfordrende på flere områder. Jeg vil trekke frem at denne studien baserer seg på erfaringer fra to personer. Det blir derfor ikke riktig å generalisere mine funn til at det er slik situasjonen er for alle asylsøkere med endelig avslag. Studien kan likevel vise sammenligninger til mennesker som erfarer liknende situasjoner