Det Japanske Selvet: En Kvalitativ Studie av den Japanske Selvoppfattelsen, Japansk Selvtillit og Sammenhengen mellom Kultur og Individ

Dette er en kulturpsykologisk studie av den japanske selvoppfattelsen og forholdet mellom kultur og individ. Den tar for seg hvordan japanere ser på seg selv i sammenheng med andre mennesker, samt japanernes forhold til selvtillit. Kvalitative data ble samlet inn i Tokyo og Beppu i Japan i form av etnografiske observasjoner og semistrukturerte intervju. Resultatene av dette forskningsprosjektet tyder på at Markus og Kitayamas (1999) karakterisering av det japanske selvet som gjensidig avhengig er upresis på flere områder, da personlig måloppnåelse og frivillig isolasjon fra gruppen er aktuelt for japanerne i enkelte aspekter av deres liv. Forskningen kom også fram til at til tross for at selvtillit ikke har den samme kulturelle betydningen i Japan som i vestlige samfunn, så evaluerer japanerne likevel seg selv ut i fra rolleprestasjoner, innsats og pågangsmot, opprettholdelse av ansikt, og sine relasjoner til inngruppemedlemmer. Resultatene viste også at selvet er åpent for forandring hvis det midlertidig oppholder seg i en ny kulturell kontekst, men at dette ikke nødvendigvis reflekteres i endret atferd hos japanere når de returnerer til Japan på grunn av det normative presset om tilbakeholdenhet som er viktig i japansk kultur. Denne studien tilbyr et nytt perspektiv på Japans kultur og folk, og den foreslår retningslinjer for videre forskning på selv og kultur