Verdien av jobbengasjement: En studie av relasjonene mellom ressurser, jobbengasjement og jobbprestasjon

 Formålet med denne masteroppgaven var å se nærmere på relasjonene mellom jobbressurser, personlige ressurser, jobbengasjement og jobbprestasjon. Mer konkret ble det først undersøkt hvordan jobbressursene feedback og innovativt klima, samt den personlige ressursen optimisme står i forhold til jobbengasjement. Det ble videre sett på hvilke sammenhenger det er mellom jobbengasjement og de to jobbprestasjonsmålene i-rolle - og ekstrarolleatferd. Det ble til sist undersøkt hvilken medierende rolle jobbengasjement har i relasjonene mellom de ovenfornevnte ressursene og jobbprestasjon, samt hvilke direkte forbindelser som eksisterer i disse relasjonene. Dette ble utforsket gjennom en testing av oppgavens arbeidsmodell, som er basert på Jobbkrav-ressursmodellens antagelser. Utfallene fra analysene viste til at alle de tre inkluderte ressursene har en signifikant forbindelse med jobbengasjement. Styrken på disse relasjonene er imidlertid relativt svake. Jobbengasjement sine sammenhenger med i-rolle - og ekstrarolleatferd er videre også signifikante, der jobbengasjement redegjør for en betydelig andel av variansen i de to jobbprestasjonsmålene. Hva angår resultatene fra den sistnevnte undersøkelsen, så vises det til at de direkte sammenhengene mellom ressursene og jobbprestasjon er signifikante, men at dette imidlertid ikke er tilfellet for jobbengasjements medierende rolle i disse relasjonene. Samtlige av utfallene blir i oppgaven drøftet nærmere opp mot aktuell teori og empiri på området, der Jobbkrav- ressursmodellen og COR teorien danner det teoretiske rammeverket. Det vises også til potensielle teoretiske implikasjoner av funnene, samt hva eventuell videre forskning på området vil kunne fokusere på