Hvordan selvkjørende kjøretøy kan være nyttig for småbarnsfamilier – en kvalitativ studie

Ettersom foreldres reisehverdag inkluderer barnerelaterte turer (omsorgsreiser), så kan det indikere en utfordring i å bruke mindre fleksible reisemidler som kollektivtransport og samkjøringstjenester, spesielt i byer med lav tetthet, for eksempel som Trondheim. Sammenliknet med den private bilen har disse to alternativene lavest negativ påvirkning på miljø og samfunn med tanke på trafikksikkerhet, forurensing, trafikkopphopning, og like reisemuligheter (eks. alder, grad av evne). For bilister så kan samkjøringstjenester og kollektivtransport få forbedrede karakteristikker ved hjelp av selvkjørende teknologi. Automatisering gir samkjøringstjenester muligheten til å redusere ventetid og reiseplanlegging, mens offentlig transport får lavere driftskostnader uten sjåfør og kan dermed nytte seg av lokale selvkjørende matebusser rundt steder hvor offentlig transport ikke strekker til. Denne studien har undersøkt behovet for selvkjørende biler blant småbarnsforeldre i Trondheim. Forskningsspørsmålet har delvis blitt besvart direkte av foreldrene i studien og indirekte ved å drøfte deres prioriteringer i valg av dagens transportmiddel. I studien er det utført seks individuelle kvalitative intervjuer om deres reisevaner, erfaringer med å reise med småbarn (barnehagealder) samt deres tanker rundt bruken av selvkjørende kjøretøy. Til tross for at foreldre har høyere andel syklister enn andre grupper i samfunnet, spesielt i Trondheim, så bygger studien på antakelsen om at hvis en familie med barn først bruker bil så er de mer avhengig av den enn andre grupper i samfunnet. Derfor er det likevel interessant å undersøke hvilke utfordringer småbarnsforeldre opplever i hverdagen. De er positive til selvkjørende biler for barn uten følge fra en alder av 6 år (skolealder), mens aldersgrensen med samkjøring med fremmede ikke er blitt diskutert. Denne aldersgrensen kan delvis forklares av foreldrenes ønske om å være i dialog med barnehageansatte ved levering og henting av barna, og at barn yngre enn skolealder ikke helt forstår konseptet å bli sendt bort alene samt at de ikke er like selvstendige som barn i skolealder. Av bruksområder for samkjørende autonome biler kan de erstatte korte bilturer for alle formål, og ved behov kan det føre til mindre følgereiser for foreldre som ellers ville vært sjåfør. For turer hvor en ønsker å nyte et glass eller to, og hvor busstjenesten ikke er tilfredsstillende, så kan selvkjørende biler fylle inn et skjult behov. Studien er av eksplorativ art og kan ikke vise til signifikante sammenhenger eller styrken på sammenhengen, men kan forutse visse konsekvenser av ulike scenarioer med autonome kjøretøy. Funnene i denne studien er et argument mot den dystopiske verden hvor alle sitter i kø i hver sin selvkjørende bil, ettersom studien antyder at ikke alle vil erstatte deres primære transportmiddel om deres valg i utgangspunktet er raskest, lettest, og kanskje billigst. Studien har sine innskrenkninger ved at det er et begrenset antall deltakere samt at de har relativt lik bakgrunn. Andelen deltakere som syklet var også høyere enn på landsbasis. Bruken av kvalitativ metode byr på risikoen for hypotetisk og respons skjevhet. Likevel kan studien hinte til den fremtidige rollen selvkjørende kjøretøy er ønsket