Assistive technology for the physically impaired

Nevrologiske sykdommer som slag, ryggmargsskade, nevrodegenerative sykdommer og medfødte nevrologiske lidelser er viktige årsaker til funksjonsnedsettelse på verdensbasis, og de som rammes lever med et vidt spenn av motoriske utfall. Disse utfallene kan ha svært negativ virkning på pasientenes funksjon i dagliglivet, samt deres livskvalitet. Hjelpemidler kan erstatte slike funksjonstap, og det finnes en rekke hjelpemidler som kan bidra til forflytning, interaksjon med omgivelser, egenomsorg, kommunikasjon og datamaskintilgang. På samme vis finnes et utvalg av kontrollsystemer for å bruke disse hjelpemidlene; alt fra konvensjonelle mekaniske brytere og "joysticker" til systemer som registrerer øyebevegelser ellermtungebevegelser, samt såkalte hjerne-maskingrensesnitt. I dette sammendraget systematiseres og oppsummeres tilgjengelig hjelpemiddelteknologi og kontrollsystemer, i tillegg til forskning innenfor dette feltet i løpet av en 20-årsperiode basert på litteratursøk i relevante databaser og intervjuer utført med yrkesutøvere som er involvert i utvikling og anordning av hjelpemidler. De mest utbredte hjelpemidlene og kontrollmekanismene har vært i bruk i flere tiår og er ikke under noen omfattende videreutvikling. Evidensen for nyere teknologier er ofte begrenset til studier med få deltakere, og i andre tilfeller er teknologien utprøvd på friske deltakere som kan tenkes å ikke være representative for målgruppen. Dette gjelder spesielt teknologien som er tiltenkt pasientene med mest omfattende funksjonsnedsettelse. I tidsperioden omfattet av litteratursøket later det til at hjerne-maskingrensesnitt mottar mest oppmerksomhet i forskningsmiljøene. Kunstig intelligens, maskinlæring og trådløsteknologi er stadig viktigere for hjelpemiddelfeltet