Spredning av balansert målstyring i norske kommuner

Denne avhandlingen har som mål å analysere og forklare diffusjonen av balansert målstyring i norske kommuner. Mer spesifikt ser den nærmere på hvorfor kommuner har valgt å ta i bruk balansert målstyring og hvorfor det sprer seg. I avhandlingen besvares følgende problemstilling: «Hvordan kan vi forstå spredningen av balansert målstyring i norske kommuner?» For å besvare problemstillingen samles det data fra økonomisjefer og rådmenn i norske kommuner. Avhandlingen er en kvantitativ studie hvor data samles ved hjelp av spørreundersøkelse som er blitt sendt til 413 kommuner, og hvor vi fikk 271 svar. Resultatene fra spørreundersøkelsen diskuteres i lys av to rammeverk, som er med på å avgrense problemstillingen. De to teoretiske rammeverkene som benyttes i avhandlingen er CFO og organisasjonskarakteristikk, og diffusjonsteori med fokus på Abrahamson sitt rammeverk (1991). Analysen er delt inn i to deler, hvor første del forsøker å forklare og forstå spredningen av balansert målstyring ved hjelp av karakteristikk ved kommunen og økonomisjef. I andre del av analysen analyseres resultatene fra spørreundersøkelsen i lys av diffusjonsteori og Abrahamson sitt rammeverk. Det undersøkes om perspektivene som blir presentert i artikkelen kan forklare bruken og spredningen av balansert målstyring. Resultatene fra studien og svaret på problemstillingen tyder på at mange av de tradisjonelle forklaringene fra tidligere forskning også kan forklare spredningen av balansert målstyring i kommunesektoren. I løpet av de siste årene har bruken av balansert målstyring økt, og studien viser at 65 % av kommunene i dag benytter balansert målstyring. Studien viser at alder, størrelse på kommunen, innovasjonsvillighet og antall år siden utdanning er signifikante variabler som kan forklare deler av spredningen av balansert målstyring. I lys av Abrahamson sitt rammeverk viser det seg at mye av bakgrunnen for introduksjon av balansert målstyring skyldes at det er det rasjonelle og beste for kommunen (Efficient Choice). Empirien viser også antydninger til at man blir påvirket av andre kommuners valg, og om de har opplevd suksess med verktøyet (Fad). Kommuner blir i mindre grad påvirket av konsulenter (Fashion) og myndigheter (Forced Selection)