I denne artikkelen ser vi på betydningen til trykklett visst og viser hvordan man kan utføre korpusundersøkelser av semantiske og pragmatiske aspekter ved denne typen ikke-sannhetsfunksjonelle ord. Vi foreslår at de mange bruksmåtene for ordet kan sammenfattes under ett semantisk oppslag, og med utgangspunkt i relevansteorien (Sperber & Wilson 1995) viser vi hvordan denne semantikken interagerer med generelle prinsipper for pragmatisk beriking og fører til ulike fortolkninger i ulike kontekster. Vi hevder videre at enkelte pragmatisk betingede fortolkninger av visst opptrer så systematisk at de utgjør det Ariel (2008; 2010) kaller ‘prominente diskursmønstre’, og vi argumenterer for at det å identifisere prominente diskursmønstre er viktig i...
Artiklen demonstrerer hvordan indsigter fra nyere fransk pragmatisk sociologi, kan anvendes til at b...
Temanummer om «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksisHøstens utgave av Etikk i praksis er et tema...
Artiklens udgangspunkt er at de etablerede sprogvidenskabelige beskrivelser af meddelelser hverken e...
I den eksisterende litteraturen beskrives midtstilt da gjerne som en ‘forsterker’, og ordet assosier...
Pragmatikk som fagfelt kan defineres som studier av språk i bruk, og kan i sin videste form omfatte ...
I denne artikkelen har jeg vist hvordan sosial mening knyttet til leksikalske enheter kan, sammen me...
Fokuset i denne tese er rettet på minimal semantikk og distinksjonen mellom semantikk og pragmatikk....
Forfatteren presenterer her en analyse av et begrep som står sentralt i Kunnskapsløftet: praktisk t...
Bak evidensbevegelsen ligger en visjon om at den forskningen som er best dokumentert, skal tas i bru...
Sjø er ein pragmatisk partikkel som har sitt primære bruksområde i trønderske dialektar. Med utgangs...
Konseptet pragmatiske studier ble foreslått av Schwartz og Lellouch i 1967 og problematiserte to vik...
Artikkelen stiller spørsmål ved hvordan det kan skapes sammenheng og mening mellom praksis og teori ...
Syftet med denna undersökning är att få insikt i hur lärare i årskurs 1-3 använder sig av utomhusped...
Bakgrunnen for denne studien innen fremmedspråksdidaktikk er at ”praktisk tilnærming” ble lansert so...
Vel som modalpartikkel forekommer ikke bare i utsagnssetninger, men også i ja/nei-spørsmål og i synt...
Artiklen demonstrerer hvordan indsigter fra nyere fransk pragmatisk sociologi, kan anvendes til at b...
Temanummer om «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksisHøstens utgave av Etikk i praksis er et tema...
Artiklens udgangspunkt er at de etablerede sprogvidenskabelige beskrivelser af meddelelser hverken e...
I den eksisterende litteraturen beskrives midtstilt da gjerne som en ‘forsterker’, og ordet assosier...
Pragmatikk som fagfelt kan defineres som studier av språk i bruk, og kan i sin videste form omfatte ...
I denne artikkelen har jeg vist hvordan sosial mening knyttet til leksikalske enheter kan, sammen me...
Fokuset i denne tese er rettet på minimal semantikk og distinksjonen mellom semantikk og pragmatikk....
Forfatteren presenterer her en analyse av et begrep som står sentralt i Kunnskapsløftet: praktisk t...
Bak evidensbevegelsen ligger en visjon om at den forskningen som er best dokumentert, skal tas i bru...
Sjø er ein pragmatisk partikkel som har sitt primære bruksområde i trønderske dialektar. Med utgangs...
Konseptet pragmatiske studier ble foreslått av Schwartz og Lellouch i 1967 og problematiserte to vik...
Artikkelen stiller spørsmål ved hvordan det kan skapes sammenheng og mening mellom praksis og teori ...
Syftet med denna undersökning är att få insikt i hur lärare i årskurs 1-3 använder sig av utomhusped...
Bakgrunnen for denne studien innen fremmedspråksdidaktikk er at ”praktisk tilnærming” ble lansert so...
Vel som modalpartikkel forekommer ikke bare i utsagnssetninger, men også i ja/nei-spørsmål og i synt...
Artiklen demonstrerer hvordan indsigter fra nyere fransk pragmatisk sociologi, kan anvendes til at b...
Temanummer om «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksisHøstens utgave av Etikk i praksis er et tema...
Artiklens udgangspunkt er at de etablerede sprogvidenskabelige beskrivelser af meddelelser hverken e...