Hva skal til for å få bygget en rørbro?: Hvordan bør prosjektet føres videre, og hvor lang tid vil det ta, før man kan få bygget en rørbro over Bjørnafjorden?

Det sentrale forskningsspørsmålet for både prosjekt- og masteroppgave har vært ?Hva skal til for å få bygget en rørbro??. Dette er et stort og bredt spørsmål, som det er vanskelig å gi et fasitsvar på. Det er valgt å fokusere på ulike vinklinger som kan være med å svare på spørsmålet. I prosjektoppgaven forrige semester ble et konkret sted valgt for å vurdere rørbro-konseptet på, og kostnaden ble vurdert opp mot alternative bro-konsept. Denne masteroppgaven bygger videre på prosjektoppgaven, og tar utgangspunkt i samme prosjekt, men ser på en litt annen vinkling. I denne oppgaven er det spurt ?Hvordan prosjektet bør føres videre, og hvor lang tid det vil ta å få realisert rørbro-prosjektet på dette konkrete stedet?.Prosjektet som ble valgt i prosjektoppgaven er Hordfast over Bjørnafjorden sør for Bergen. Dette er del av prosjektet ferjefri E39, som omfatter hele strekningen fra Kristiansand til Trondheim. Ettersom fokuset i masteroppgaven er tidligfasen, og hvordan prosjektet bør føres videre, er tidligfasen for slike store vegprosjekter gjennomgått grundig for å få en helhetsforståelse av hvordan prosessene fungerer. Dette gjelder både det offentlige lovverket med planlegging etter plan- og bygningsloven, enten det brukes kommunal-, regional- eller statlig planlegging, samt reguleringsarbeidet. Også prosessene som kommer før planlegging etter plan- og bygningsloven, med stamnettutredninger, nasjonal transportplan, handlingsprogram, konseptvalgutredning og eksterne kvalitetssikringer er presentert. I tillegg er det sett på planprosessen med fagetatens øyne, hvordan utarbeidingen i tidligfasen foregår i Statens vegvesen.Etter denne gjennomgangen er det sett på status og planer som foreligger fra Bjørnafjordprosjektet, både som enkeltprosjekt og som en del av ferjefri E39 prosjektet. Det er her presentert forslag til mulige strategier for videreføring av prosjektet, samt hvilke tidsplaner som foreligger fra Statens vegvesen på nåværende tidspunkt. Det er her anslått at en rørbro over Bjørnafjorden kan stå ferdig i år 2025. Før drøftingen av mulige løsninger fortsetter er det utført en sammenligning med fem lignende prosjekter for å få en mer empirisk tilnærming til virkeligheten rundt tidligfasen i slike prosjekter. Prosjektene som er valgt ut er Ryfast inkludert Høgsfjordprosjektet, Bjørvikaprosjektet, Finnfast, Hardangerbroen og Trekantsambandet. Høgsfjordprosjektet og Ryfast henger sammen ettersom det er to alternativer til samme fastlandsforbindelse. Det er likevel slik at det som i dag har fått navnet Ryfast, startet opp etter at Høgsfjordprosjektet hvor rørbro var tiltenkt ble skrinlagt. Høgsfjordprosjektet er det prosjektet i verden som har vært nærmest realiseringen av en rørbro. Til slutt oppsummeres og diskuteres studiet og funnene i et drøftingskapittel, og det konkluderes med at prosjektet bør utføres som en del av ferjefri E39, som samlet gjennomføres ved statlig planlegging av en arbeidsgruppe som kun arbeider med dette prosjektet. Det anbefales at det tidlig settes opp en prioritert rekkefølge på de ulike prosjektene, og det forutsettes her at Bjørnafjorden prioriteres først. Det anbefales også å starte planleggingen med en gang, og i første omgang derfor få prioritert planleggingsmidler i kommende handlingsprogram, og få avsatt tilstrekkelige ressurser og opprettet arbeidsgruppen. Selv om planleggingen bør starte med en gang, menes ikke at Bjørnafjordprosjektet skal planlegges så fort som mulig. Planleggingen av hele ferjefri E39 bør starte med en gang, og mye av arbeidet kan derfor samkjøres og delvis utføres parallelt. Bjørnafjordprosjektet skal planlegges mot en byggestart i år 2023-24, og slik sett forholde seg til gjeldende nasjonale transportplan. Ved 5-6 år som forutsatt byggetid vil da en rørbro kunne stå ferdig i år 2029. Dette er ansett som et realistisk anslag ut ifra dagens politiske situasjon, den teknologiske og planmessige statusen, og den empiriske erfaringen fra sammenligningsprosjektene