Ungdom som samfunnsbyggere - en forståelse av Ung MOT-lederes deltakelse i frivillig arbeid

Denne oppgaven handler om frivillig arbeid og hvordan unge frivillige bidrar til samfunnsutviklingen. Hanifan (1916) er av den formening at mennesket er hjelpeløst alene og er avhengig av samfunnet for å realisere mål og oppnå livskvalitet. Organisasjonen MOT har som mål å styrke bevissthet og mot blant ungdom. MOTs visjon er å skape et varmere og tryggere samfunn gjennom verdiene MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei (MOT, 2017a). Ved å tilrettelegge for et godt verdigrunnlag i tidlig alder antyder forskning at verdiene blir fremtredende også i voksenlivet (Wollebæk and Aars, 2011). Derfor er det interessant å undersøke nærmere hvordan unge frivillige bidrar til å utvikle samfunnet gjennom følgende problemstilling: ”Hvordan bidrar Ung MOT-ledere til et varmere og tryggere samfunn?”. Oppgaven vurdert i lys av teori knyttet til sosial kapital. I tillegg blir den frivillige sektors utviklingstrekk og motivasjonsteorier benyttet i vurderingen av Ung MOTlederes motiver. Teori om kommunikasjon og relasjonelle bånd blir anvendt for å belyse formidlingsprosessen av MOTs verdier. For å vurdere læringseffekter benyttes læringsteori og teori knyttet til empati. Samlet sett bidro disse på hver sin måte til å gi oppgaven faglig tyngde. Det ble brukt en kvalitativ metode med et fenomenologisk forskningsdesign til datainnsamlingen. Innsamlingsprosessen besto av metodetriangulering der observasjon, intervju med spørreskjema og arkivdata ble benyttet. Videre ble det foretatt refleksjoner av oppgavens strategiske utvalg, forskning på egen organisasjon og tolkning av data. Empirien ble viet et helt kapittel på bakgrunn av at oppgavens vitenskapsteoretiske perspektiv er hermeneutikken. Analysen antyder at Ung MOT-ledere blir motivert gjennom sosiale relasjoner og personlig utvikling. Formidlingen av MOTs verdier skjer ubevisst gjennom atferd, holdninger og verdier. Disse verdiene bli av Ung MOT-ledere tolket på en mindre konkret måte, men hovedtrekkene samsvarer med MOTs beskrivelse. Læringsaspektene sees i sammenheng med utvikling av empati, selvinnsikt, økt mestringstro og tilegnelse av bevissthet rundt egen påvirkningskraft og ansvar for å inkludere andre. Hovedfunnene blir drøftet opp mot MOTs visjon, samfunnsoppdrag, resultater og begrepet mot, før en konklusjon foreligger