Å balansere vekst og miljøhensyn i oppdrettsnæringen – en forenklingens kunst? - En studie av innføringen av et nytt reguleringssystem for kapasitetsjusteringer i norsk laksefisktoppdrett.

Denne masteoppgaven handler om konstruksjonen av et nytt system for å regulere produksjonskapasitet i den norske oppdrettsnæringen, kalt Trafikklyssystemet. Myndighetene har kommet fram til at tildelinger av vekst eller pålegg om reduksjon skal skje ved faste tidsintervaller og bestemmes utfra mål på miljøstatus innenfor avgrensede produksjonsområder. På denne måten vil myndighetene sikre forutsigbar vekst og miljømessig bærekraftig produksjon. Det nye reguleringssystemet kan ses på som et foreløpig resultat av et kontinuerlige stabiliseringsforsøk med hensyn til reguleringen av lakseoppdrettsnæringen. Problemstillingen som denne oppgaven har søkt å svare på har vært: I forbindelse med innføringen av et nytt reguleringssystem for kapasitetsendringer - hvordan forhandlet de ulike aktørene om samspillet mellom vekst og miljøpåvirkning i oppdrettsnæringen? Ved å undersøke dette gjennom Callons (1998) innrammingsperspektiv belyser jeg hvilke hensyn som det tas stilling til i møtet mellom næringsutvikling og det samtidige målet om å ivareta miljø samt identifisere hvilke forhandlingspunkt som har vært de mest kontroversielle. Jeg har fulgt utviklingen gjennom to regjeringsperioder fra 2007 til 2017: Stoltenberg-regjeringen rammet inn arealomstrukturering som en løsning på både miljøproblemer og en opplevelse av mangel på tilgjengelig areal som et hinder for videre vekst. Et utvalg oppnevnt for å lage en løsning på arealproblemene utvidet imidlertid denne rammen til å også inkludere den politiske styringen av vekst, driftsregulering og næringsstrukturen. Løsningsforslaget innebar en omfattende endring i arealstrukturen, innføring av handlingsregler med miljøindikatorer for å styre kapasitetsendringer og miljøtiltak, opprettelse av produksjonsområder og synkronisert produksjon. Forslagene ble godt mottatt av mange, blant andre sektormyndighetene og forskerne. Oppdrettsnæringen selv og kommunene, derimot, var negative og rammet inn forslagene som ‘uvitenskapelig’, ‘overformynderi’ og ‘ødeleggende for små oppdrettsaktører’ heller enn en løsning på vekst- og miljøproblemene. Stoltenberg-regjeringen avviste derfor til slutt utvalgets forslag. Når Solberg-regjeringen igjen tok tak i prinsippene fra utvalgets forslag til å lage sin egen versjon i form av Trafikklyssystemet var det særlig utvalgets argumentasjon om at denne formen for kapasitetsregulering ville skape forutsigbarhet for næringen og ivaretakelse av miljøet de tok med seg. Å lykkes med innføringen krevde stramme rammebetingelser og forenklinger fra det opprinnelige forslaget. Denne forenklingsprosessen har imidlertid ført til at en rekke hensyn som har vært i spill underveis har blitt eksternalisert, eksternaliteter som kan true med å oversvømme Solberg-regjeringens stramme rammer