Comparing laboratory and field stabilised clay

I denne masteroppgaven om kalksementstabilisering ble prepareringsmetodene for prøveinnblandinger av kalksementstabilisert leire testet og sammenlignet opp mot feltstabilisert materiale. Referansematerialet var leire stabilisert med sement og brent kalk i ulike bindemiddelsmengder. Målet var å finne ut hvorfor de standardiserte metodene for laboratoriepreparering av kalksementprøver, SVV- og NGF-metoden, ofte ikke produserer prøver som representerer feltstabilisert leire, særlig med hensyn på styrke. Leire fra kalksementpeler med bindemiddelmengder 30-, 50- og 80 kg/m3 ble testet for densitet og enaksial skjærstyrke samt analysert ved CT bildebehandling. Materialvariasjonen i prøvene var høye. Dette kan skyldes forekomsten av bindemiddelopphopinger som var svært synlig både rent visuelt og i CT-bildene. Bindemiddelopphopningene var tydeligst i prøver med lav bindemiddelmengde og har sannsynligvis stor korrelasjon med effektivitet av innblandingsarbeidet i felt. \par Laboratorieprøver, preparert med de standardiserte metodene for prøvepreparering brukt i Norge, ble produsert slik at de skal samsvare med feltmateriale i form av materialsammensetning og herdeforhold. Resultatene viste at prøver preparert med NGF-metoden gav en høyere skjærstyrke, densitet og stivhet enn for SVV-metoden. Allikevel var verdiene betydeligere lavere sammenlignet med feltprøvene. CT-bildene tydeliggjorde også hvordan prøveinnblandingen i laboratoriet produserer prøver med høy porøsitet med varierende struktur ut ifra bindemiddelmengden brukt. Feltprøvene hadde veldig lav porøsitet for alle bindemiddelmengder og derav også høyere densitet. For laboratorieprøvene virket skjærstyrken å øke lineært med densiteten. Feltprøven fulgte ikke samme trend selv ved tilnærmet lik materialsammensetning og herdeforhold. I tillegg til testing av de standardiserte metodene, ble nye metoder for preparering av laboratorieprøver testet for å se om de bedre kan beskrive egenskapene til feltstabilisert materiale. Bruk av SVV- og NGF-metoden med forhøyet komprimeringsenergi virker som at gav en mer presis beskrivelse av styrke og densitet til feltmaterialer. Selv om ingen anbefaling på forbedring av prepareringsmetoder for laboratorieprøver er resultatene nyttige for å fremheve potensiale i metodeendring, samt og gi en pekepinn på hvilke metoder er de beste alternativer for videre undersøkelser