Simulering som metode for kompetanseheving i kommunehelsetjenesten

Grunnet samfunnsendringer og endringer i sykdomsbildet er det økt behov for klinisk kompetanse blant helsepersonell i primærhelsetjenesten. Blant annet er ABCDE metodikken, som står for airways, breathing, circulation, disability og environment, en internasjonalt anerkjent metodikk for å gjennomføre kliniske undersøkelser. Simulering er en metode som er godt egnet for å øve på kliniske ferdigheter, deriblant ABCDE metodikken. Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad simulering blir brukt som læringsmetode i kommunehelsetjenesten, og hvilke faktorer som spiller en rolle for om simulering blir gjennomført ute på arbeidsplassen. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av kvantitativ metode og spørreskjema. Utvalget besto av sykepleiere ansatt ved ulike avdelinger i kommunehelsetjenesten i Møre og Romsdal. Det ble foretatt en systematisk analyse av datamaterialet ved bruk av IBM SPSS Statistics. Totalt 90 respondenter deltok i spørreundersøkelsen. Funnene i studien tilsier at tilrettelegging for simulering ikke er en avgjørende faktor for gjennomføringen på arbeidsplassen. Vi fant imidlertid at etterspørsel fra ledelsen og tilgang på kompetanse i arbeidsgruppen og hos ledelse er sentrale faktorer for simuleringsaktiviteten. Høy motivasjon og initiativtakere i arbeidsstaben ble også funnet som viktige faktorer for gjennomføring av simulering. Vi ser av studien at det er viktig med ledelsesforankring for å oppnå gjennomslagskraft og god implementering av simulering som metode for kompetanseheving. Simuleringsaktiviteten forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag, kompetanse, motivasjon og etterspørsel, først og fremst hos ledelse, men også hos medarbeidere