Sykepleieren i møte med sepsis på sengepost: hvilke forhold hemmer tidlig identifisering?

Bakgrunn: Sepsis er en svært kompleks tilstand hvor identifisering er utfordrende for helsepersonell. Halvparten av sepsistilstandene utvikles på sykehus og mortalitet avhenger av hvor raskt behandling iverksettes. Sykepleiere er den profesjonen som har mest pasientkontakt, og bærer dermed et stort ansvar i arbeidet med å tidlig identifisere sepsis. Hensikt: Å kartlegge forhold som kan hemme sykepleiere i det viktige arbeidet med å tidlig identifisere sepsis på sengepost. Metode: Systematisk litteraturstudie bygget på fag- og forskningsbasert kunnskap. Strukturerte søk ble utført i databasene CINAHL, MEDLINE, PubMed og SweMed+, med søkeord kartlagt gjennom litteratur og tidligere søk. Fremgangsmåte for utvelgelse av relevant forskning bygger på Forsberg og Wengströms seks trinn, samt Aveyards forenklede utgave av tema-analyse for resultater. Resultat: Seks vitenskapelige artikler ble inkludert i studien. Funn viste at følgende forhold kan hemme sykepleierens identifisering: sykepleierens holdninger og kompetansenivå, og sengepostens organisasjonskultur og prioritering av ressurser. Konklusjon: Forhold som kan hemme sykepleieren i å tidlig identfisere sepsispasienter på sengepost bygger på sykepleierens egne holdninger, hvor ansvarsfraskriveslse og manglende selvtillit, motivasjon og vilje til forandring er essensielt. Bekreftelse på at gjeldende praksis er utslagsgivende er nødvendig. Manglende kompetanse i form av kunnskapshull, lite kvalifiserte observasjoner av pasienter og utilstrekkelig formidlende hastegrad er barrierer for identifisering. Forholdene bygger også på omgivelsene, i form av en travel hverdag med underbemanning og for lite tid med pasientene, i tillegg til fravær av lege tilgjengelig på sengepost. Mangel på et støttende lederskap og gode rollemodeller, er også barrierer for identifisering. I tillegg er det utilstrekkelig implementering av hjelpemidler, på tross av at dette viser seg å være hensiktsmessig. For å sikre pasientsikkerheten, er det hensiktsmessig med et helsesystem bygget på human factor-perspektiv