Utviklingsrettet sykepleie til premature barn

Sammendrag Bakgrunn: Antallet premature barn som overlevde uten store utviklingsskader økte fra 18 til 49 prosent mellom 2009 og 2018. Årsaken til dette er at kunnskapen og behandlingsformene har blitt bedre. Tiden rett etter fødsel er kritisk for prematures overlevelse og fremtidige liv. Allikevel utsettes premature barn for stimuli som kan skade deres utvikling på nyfødtintensiv avdeling. Hensikt: Undersøke hvordan sykepleiere kan gjøre at tiden på nyfødtintensiv avdeling bidrar til vekst og utvikling for de premature barna slik at de kan leve gode liv, til tross de følgende en prematur fødsel kan ha. Metode: Systematisk litteraturstudie. 9 studier ble funnet i artikkelbasene Svemed+, Cinahl og Medline. Resultat: Av 9 undersøkte studier trekker 4 frem kunnskap, holdninger og organisasjonskultur som sentralt i utviklingsfremmende sykepleie. Spesielt 3 studier avdekker viktigheten av individuelt tilpasset og familiesentret omsorg. 4 av studiene beskriver hvordan smerte og stress hemmer utvikling og hvordan sykepleiere kan lindre smerte og stressreaksjoner hos premature barn. Konklusjon: Sykepleieres kunnskap og holdninger om prematures utvikling og utviklingsrettet sykepleie må bedres for å endre holdninger og organisasjonskultur på sikt. Økt kunnskapsnivå vil gjøre at sykepleiere bedre kan skjerme premature mot utviklingshemmende stressreaksjoner og vil medføre økt foreldreinvolvering på avdeling. Treningsprogrammer og tester har vist å øke sykepleieres kognitive evner til å utføre sykepleie som bidrar til vekst og utvikling for premature barn. Omsorgsmodellen NIDCAP er et effektivt verktøy for sykepleiere i arbeidet mot utviklingsrettet sykepleie som veileder til involvering av foreldre på avdeling. Nøkkelord: Prematur, utvikling, NIDCAP-omsorgsmodell, stres