Instruksjonssensitivitet og betraktning av sosiale scener i statiske bilder hos barn med autismespekterforstyrrelser

NORSK: Autisme og autismespekterforstyrrelser (ASD) er en gruppe lidelser med en grad av felles kjennetegn eller avvik som er gjennomgripende, i forhold til hvordan hvert enkelt individ fungerer i hverdagen. Kjennetegnene dreier seg om kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, repetitivt atferdsmønster. Denne gruppen må, som resten av befolkningen, forholde seg til medier og medieteknologi. Studier har vist at ASD-gruppen betrakter sosial visuell informasjon annerledes, for eksempel ved å se mindre enn normalt på ansikter og øyne. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå sosiale koder og emosjoner som formidles gjennom TV, film, spill og kommersiell læringsbasert programvare. Vi har undersøkt ASD-gruppens blikkatferd i forhold til statiske sosiale scener gjennom eksperimentelle studier. Blikkatferden ble målt ved hjelp av eyetracking. Med denne teknikken kan man med stor nøyaktighet finne ut hvor en person søker informasjon i en visuell scene, avsløre forskjeller og gi innsikt i deltakernes strategier. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad instruksjonen som ble gitt under de ulike delene av forsøket påvirket blikkatferden. Dette spørsmålet var motivert av enkelte motstridende funn fra lignende studier. I tillegg ville vi undersøke om ASD-gruppen kunne oppnå en tilnærmet normal blikkatferd, gitt at de fikk en instruksjon som i stor grad kunne hjelpe til med å avgrense bildesøket. Stimulimaterialet bestod av 3 serier stillbilder med et varierende antall personer i sosial interaksjon, arrangert på en måte som gjorde de mer eller mindre visuelt tydelige. Enkelte objekter ble bevisst plassert som distraktorer, for å konkurrere om oppmerksomheten. Resultatene viser at testbetingelsene er av avgjørende betydning for blikkatferden til forsøkspersonene, når det gjelder å avgrense visuelle søk innenfor sosiale scener. Vi påviste også en signifikant mellomgruppeeffekt i forhold til tid brukt utenfor definerte områder av betydning. ASD-gruppen brukte signifikant mer tid på å betrakte de delene av stimulimaterialet som hverken inneholdt ansikter eller distraktorer. Resultatene tyder på at gruppeforskjellene er systematiske. Vi fant ikke statistisk støtte for en normalisering av blikkatferden som følge av passende instruksjoner. Det reises flere spørsmål knyttet til begrensende faktorer ved eyetrackingeksperimenter på ASD-gruppen, og noe av denne diskusjonen vil være mulige temaer for videre forskning i forlengelsen av denne studien