Helseforetaksstyrenes funksjon : en studie inkludert Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF som utvalgte helseforetak

I denne oppgaven har vi med bakgrunn i sykehusreformen fra 2002 og dens organisering, sett nærmere på helseforetaksstyrene som i den forbindelse ble opprettet. Vår problemstilling er: Hvilken funksjon har helseforetaksstyrene i praksis, og kan vi forstå denne funksjonen med utgangspunkt i prinsipal – agent – teorien? For å svare på problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i ulike styreteorier i tillegg til prinsipal – agent – teorien. Vi har også beskrevet contingency - teori med tanke på omgivelsenes betydning, og det at helseforetaksstyrene befinner seg i offentlig sektor. Metodisk har vi tatt i bruk både spørreundersøkelse og intervju, samt gjort en del dokumentundersøkelser. I konteksten har vi presentert sykehusreformen og satt fokus på helseforetaksstyrene, med vekt på sammensetning og oppnevning. I spørreundersøkelsen kom det fram at helseforetaksstyrene innehar flere funksjoner i større eller mindre grad, og at dataene ikke var entydige. Dessuten viste det seg at styremedlemmene svarte nesten helt likt uavhengig av bakgrunn, samt at de oppfattet styret som viktig, og med stor innflytelse på beslutninger i helseforetaket. I intervjuene skulle det i tillegg til de funksjoner som er presentert i teori, vise seg å oppstå nye funn sammenlignet med resultatene fra spørreundersøkelsen. Helseforetaksstyrene ser ut til å opptre også som en legitimitetsmoderator, samt at det kom frem at det norske helsesystemet kunne vært organisert på en mer hensiktsmessig måte. Metodebruk kan i denne oppgaven ha vist seg å være avgjørende. Ut fra våre hovedfunn viser det seg at prinsipal – agent – teorien ikke vil være dekkende nok for å forstå helseforetaksstyrenes funksjon, og det har vært behov for å trekke inn institusjonell teori og contingency - teori