Utstein kulturmiljø: En studie av veien fram til fredningen av Utstein kulturmiljø og oppfølgingen av fredningsvedtaket

I 1999 ble kulturmiljøet rundt Utstein kloster fredet. Den kongelige resolusjon med forskrift om fredningen ble datert 1. desember det samme året. Denne masteroppgaven ser på bakgrunnen for fredningen, og tar for seg hvordan den har blitt fulgt opp i praksis frem mot ferdigstillelsen. Har fredningen av Utstein kulturmiljø blitt den fredningen forvaltningen ønsket? Utstein kulturmiljø var den andre kulturmiljøfredningen på landsbasis. Datamaterialet viser at vegen frem mot ferdigstilt fredning var lang og rotete. Utbygging var det som satte i gang prosessen med å bevare det spesielle miljøet på Utstein. Et komplekst bilde hvor interessenter med forskjellige ønsker og intensjoner, og en uferdig forvaltningsplan har gjort forvaltningen av kulturmiljøet til en krevende prosess. Fredningsprosessen varte i fem år før endelig vedtak ble fattet, selv om interessen for å verne om området rundt klosteret hadde allerede eksistert overkant av 20 år. Fredningen av Utstein kulturmiljø karakteriseres som en ovenfra og ned fredning. Dette betyr at fredningen ble startet av myndighetene og ikke lokalbefolkningen. Formuleringen i fredningsbestemmelsen åpner opp for interessekonflikter, hovedsakelig mellom vernemyndighetene og landbruksinteressene. Oppgaven presenterer ulike saker som sammen tegner et bilde av situasjonen. Det er blitt poengtert av både forvaltningsmyndighetene og grunneierne på Utstein kulturmiljø at for å få et formålstjenlig vern kreves en god forvaltningsplan hvor sentrale problemstillinger drøftes og resulterer i konkrete prioriteringer. Den største trusselen for området er oppføring av nye bygg knyttet til landbruksdrift og nedgang i tallet på beitedyr. Alle aktørene er i prinsippet enig i ønsket om å opprettholde landbruket. Hvordan dette skal gjøres er interessentene imidlertid uenig i, eksemplifisert med nydyrking og nybygg som kan ødelegge områder som har blitt fredet. Det ser ut til at det er en felles forståelse for de problemene en fredning av Utstein kan føre til. Samtlige aktører ønsker et levende og aktivt landskap. Et dypdykk i saksdokumenter og fredningsdokumenter, viser at fredningen har vært problematisk når det kommer til styringsorganet og forvaltningsplanen. Fredningsforskriften for Utstein er alt for lite styrende til å kunne stå på egne bein. Det var den heller ikke var ment til å gjøre. Det virker som arbeidet med å utforme en forvaltningsplan for området, er overveldende for de representantene som er nedsatt i styringsorganet for forvaltningsplanen. Det er mange kokker og det blir mye søl