Naturen som samarbeidspartner i et rådgivningsperspektiv - En kvalitativ studie som undersøker hvordan rådgivere opplever og erfarer møtet med rådsøkere ute i naturen

Tradisjonell rådgivning og terapitilnærming foregår som regel i et lukket rom, som betegnes som den profesjonelles arena. Mennesker, både unge og voksne, som av ulike årsaker har behov for å oppsøke en rådgiver, veileder, coach eller terapeut kan oppleve det utfordrende å sitte ovenfor en hjelper å ha øyekontakt og snakke i en slik sammenheng. I Norge har vi en unik kollektiv og kulturell friluftslivbagasje der forskere innen friluftsterapi (Gabrielsen & Fernee, 2014, s. 367) oppfordrer helse-Norge til ”(…) i større grad søke ut av terapirommene og inn i naturen”. På tross av at vi har denne unike bagasjen, viser det seg at vi anvender naturen i liten grad innen ulike hjelperelasjoner i Norge, selv om internasjonal forskning og studier i Norge viser at det er en signifikant fordel å anvende naturen i et helseperspektiv og innen ulike hjelperelasjoner. Gjennom en kvalitativ intervjustudie ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: ”Naturen som samarbeidspartner: Hvordan opplever og erfarer rådgivere møtet med rådsøkere, der naturen er en ”partner” i tilnærmingen?”. Utvalget i studien består av fire deltakere der alle har lang erfaring med å anvende naturen i sin tilnærming, og for hvilken innvirkning den har på resultatet av intervensjonen. Jeg gjennomførte en deskriptiv analyse av datamaterialet som ble samlet inn, som førte til tre hovedkategorier med subkategorier, og en kjernekategori med subkategori som danner en helhet i sammenheng med hovedkategoriene - som representerer forskningens hovedtema. De tre hovedkategoriene, med subkategorier, er: (1) ”Relasjon – Relasjonskompetanse og Relasjon til natur”. (2) ”Livskvalitet og mening – Livshjulet og Dannelsesprosess”. (3) ”Tankegang – Gå sammen (med) og Maktbalanse”. Studiens kjernekategori, med subkategori, er: ”Ute i det åpne rom – Naturen gir noe mer”. I lys av teorier innen humanistisk-eksistensialistisk perspektiv, som personsentrert rådgivning og gestaltteori, diskuterer jeg studiens funn knyttet til de tre hovedkategoriene og kjernekategorien, med subkategori(ene). Jeg drøfter deltakernes opplevelse og erfaringer med å anvende naturen innen deres ulike tilnærminger som veiledning, rådgivning, coaching og undervisning. Basert på funnene, med støtte i forskning, argumenterer jeg for at naturen kan være en samarbeidspartner innen ulike hjelperelasjoner, og at en slik form for tilnærming bør anvendes mer i Norge fremover når forskning viser til så gode resultater. Drøftingen avsluttes med refleksjoner rundt at en tilnærming, som studien tar for seg der naturen er en ”partner” i et hjelpeperspektiv, kanskje ikke passer for alle og at det må være opp til hver enkelt rådgiver med tanke på interesse, erfaring og praktiske aspekter, og rådsøkers ønske og behov, for at en slik tilnærming skal kunne gjennomføres med tiltenkt resultat