Sammenhenger mellom støtte fra lærer og medelev for intensjonen om å slutte blant jenter og gutter i videregående opplæring - En kvantitativ studie blant 13 videregående skoler i Trøndelag

Denne masteroppgaven er artikkelbasert. Artikkelen bidrar til innsikt i forhold til ulike former for relasjoner elevene har i den videregående opplæringen, og om ulike relasjoner mellom lærer-elev og elev-elev kan ha en sammenheng med det å slutte i den videregående opplæringen. Faktorer som lærerstøtte, medelevstøtte og ensomhet er undersøkt opp imot intensjonen om å slutte. Jeg har også sett på om det er noen ulikheter på hvilke faktorer som er av betydning for gutter og jenter, og om det er de samme eller ulike faktorer som har sammenhenger i ulike studieretninger. Bakgrunnen for at jeg valgte dette temaet er at det i den siste tiden har vært mye fokus på frafall i den videregående opplæring. Frafallet har siden reform 94 ligget relativt stabilt på 30% (Hernes 2010), noe som er høyt sammenlignet med andre OECD land (OECD, 2017). Å ikke fullføre videregående skole på normert tid som vi i Norge definerer som 5 år (Hernes 2010), kan være vondt, krevende og kan ha store konsekvenser for voksenlivet. Har man ikke en utdannelse kan det være vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette kan medføre økonomiske, sosiale og helsemessige utfordringer (Reegård & Rogstad 2016; Hernes 2010). I min yrkeskarriere som lærer har jeg ofte fundert over hvorfor frafallet på videregående skole er så høyt. Hva kan årsakene være? og kan vi forebygge frafallet, og eventuelt hvordan. Er det noe vi allerede i barneskolene kan jobbe med for å redusere frafallet, så er det viktig å vite på hvilken måte. Jeg bestemte meg derfor for å skrive min masteroppgave rundt temaet frafall i videregående opplæring. Jeg ønsket ikke å undersøke dette blant elever som allerede hadde sluttet i videregående opplæring, men heller undersøke hvilke faktorer som kan spille inn på intensjonen om å slutte. Som lærer har jeg bestandig vært opptatt av å ha en god relasjon til elevene mine. Betydningen av elevers relasjon til læreren har i den siste tiden fått stor oppmerksomhet både i pedagogisk forskning, men også i skolepolitiske debatter. Studier dokumenterer også at et godt lærer-elev forhold har mye å si for elevens læring, motivasjon og trivsel (Skaalvik & Skaalvik, 2013). Croninger & Lee (2001) rapporterer også at kontaktlærer er avgjørende i arbeidet mot frafall, og at det er viktig med støttende lærere (Croning & Lee, 2011). Forskning viser også at elever jobber bedre, samarbeider bedre, og det er mindre negativ adferd blant elever som har et godt forhold til læreren sin. Samt at de opplever undervisningen som mer engasjerende og strukturert (Drugli 2011). En god relasjon er også viktig for at eleven skal føle seg trygg, trives på skolen og ha best mulig forutsetning for læring. En god relasjonskompetanse blant lærere er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Juul og Jense (2002) gjengitt i Drugli (2013) definerer relasjonskompetansen som «Lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommende egne premisser og tilpasse sine egen atferd til eleven» (Drugli 2013, side 45). Tenåringer som har en god relasjon til læreren sin er mer mottakelig for å ta til seg lærdom, samt å holde seg unna negativ jevnalderrelasjoner preget av antisosialitet (Drugli 2013). Det er også grunn til å tro at forholdet til medelever og støtte fra dem, kan ha en sammenheng for intensjon om å slutte. Studier av hva barn synes er viktig, tyder på at vennskap er det viktigste. Vennskap er selve livets skole, der grunnlaget for læring, trivsel, tilhørighet og sosialkompetanse dannes (Sandmaker 2012). Jeg velger i denne oppgaven å bruke betegnelsen «elev» når det omhandler mennesker, dette fordi det er nettopp denne gruppen jeg er ute etter å belyse. Jeg starter med å belyse noen bakgrunnsfaktorer som forskning viser har en innvirkning på det å slutte på videregående skole. Dette for å få et bedre innblikk i hva frafall i videregående skole handler om. Jeg vil også nevne ulike tiltak som er prøvd. Målet med studiet og problemstilling er å se om ulike relasjoner kan ha en betydning for frafallet i den videregående opplæring. For kanskje ligger noe av svaret i frafallsproblematikken nettopp i ulike relasjoner mellom lærer-elev, elev-elev. Selv om man ikke kan se på ulike former for støtte som direkte målbare tiltak, kan man se på det som indirekte tiltak som kan være av betydning for intensjonen om å slutte i den videregående opplæringen. Dette er noe jeg interesserer meg for og har hatt lyst til å forske på. Mine to forskningsspørsmål er: I hvilken grad har opplevelsen av støtte fra medelev og lærer sammenheng for elevers intensjon om å slutte i videregående opplæring? I forhold til intensjonen om å slutte, har opplevelsen av støtte fra medelever og lærere samme sammenheng for jenter og gutter på studiespesialiserende og yrkesfaglig studieprogram? Data som ligger til grunn er samlet inn ved tretten videregående skoler i Sør-Trøndelag våren 2017. I alt deltok 2120 elever i undersøkelsen. Forskerne som hadde utarbeidet spørreskjemaene var Per Egil Mjaavatn og Per Frostad ved Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU, og datainnsamlingen ble gjennomført våren 2017. Analysene viser at lærerstøtte virker å ha en sammenheng med intensjon for å slutte for gutter (både yrkesfag og studiespesialiserende) og jenter på yrkesfag. Medelevstøtte har sammenheng med intensjon for å slutte for jenter på studiespesialiserende. Artikkelen er skrevet med tanke på å sende den til bedømming til Tidsskriftet FoU i praksis. FoU i praksis utgir vitenskapelige artikler på nivå 1, og man kan skrive på norsk og engelsk. Tidsskriftet er rettet mot profesjonsfeltet, med lærerutdanning og skoleutvikling som sentrale områder. Tidsskriftet er en formidlingskanal for praksisorientert forskning på alle nivå og områder av utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning. Artiklene i tidsskriftet er hovedsakelig empirisk fundert. Artikkelen følger forfatterveiledningen til FoU i Praksis, der artikkelteksten vanligvis ikke skal overskride 6000 ord, og der litteraturhenvisninger følger APA-standarden. Etter artikkelen er det noen vedlegg. Disse omfatter for det første godkjennelse av prosjektet av NSD og prosjektvurderingen. Vedleggene omfatter også utfyllende analyser til de som er presentert i artikkelen, og dette grepet er gjort for å være transparent og å vise frem relevante analyser/resultater. Ved eventuell innsending av artikkel til tidsskrift er det derimot ikke plass til alle disse vedleggene