«Vi vil være med - samtidig er det ganske bra som det er nå» En kvalitativ studie av hvordan aktører på Nyhavna beskriver sine erfaringer med å delta i samskapende bydelsutvikling.

Globale utfordringer innen klima, bærekraft og demokrati har satt søkelys på og aktivert behovet for økt medvirkning, mer innovasjon og samskaping i offentlig sektor. Idéen om bydeler som arena for samskaping trer fram som konsept hvor aktører, beboere og kommunen i fellesskap må løse lokale utfordringer, finne løsninger og bygge sterke lokalsamfunn. Samskaping som begrep er relativt nytt og tolkes ulikt. Det trengs både tydeliggjøring av hva samskaping er, hvordan det gjøres og hvilke effekter det gir. Trondheim er en av Norges største byer og har satt bærekraft, innovasjon og medvirkning på dagsorden. Byen vokser, flere store bydeler er under utvikling og mer aktiv medvirkning og samhandling testes nå i disse. Én av bydelene, Nyhavna, er konteksten for denne studien. Det er et industriområde som skal utvikles til by og har i dag mange arbeidsplasser, men ingen beboere. Deltakerne i studien er en innovatør, en gründer, en bybygger, en forsker og en kunstner, en av de er i tillegg bosatt i nabolaget. De har alle sitt arbeidssted på Nyhavna, kjenner bydelen og har erfaring fra bydelsarrangementet «Hendelser på Nyhavna». Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøker denne masteroppgaven følgende problemstilling: «Hvordan beskriver aktører på Nyhavna sine erfaringer med å delta i samskapende bydelsutvikling?» Datainnsamlingen bestod av flerstegs fokusgruppeintervjuer. Dataene ble analysert med bruk av stegvis-deduktiv induktiv (SDI) metode. Funnene ble: 1) «Å få utvikle seg selv», 2) «Å få skape genuine opplevelser sammen» og 3) «Å få mulighet til å bidra og å delta i bydelsutviklingen». Funnene blir diskutert opp mot teorier om motivasjon og livskvalitet, stedsutvikling og samskaping. Studien setter søkelys på hvordan deltakernes indre (individuell) motivasjon påvirker egen helse, relasjoner, skaper tilhørighet og utløser deltakelse og samskaping lokalt. Videre diskuteres hvordan folk og steder påvirker hverandre og hvilke praksiser som har lyktes med å myndiggjøre lokalsamfunn gjennom inkluderende prosesser. Dette ses mot erfaringer fra Hendelser på Nyhavna. Basert på dette beskrives samskaping og hvilke ferdigheter som trengs for å praktisere en åpen og inviterende fasilitering som utløser handling. Studien viser at for å øke deltakelsen fra bredden av borgere i utviklingen av et lokalsamfunn, er det viktig å utvikle relasjonelle og fellesskapsbaserte bydeler som fremmer god psykisk helse for hver enkelt. I et slikt perspektiv må kommunen ta en tydeligere rolle som fasilitator av bydelssamarbeid mellom mange ulike partnere, og fristille seg mer fra myndighetsrollen. Annen forskning viser at «bottom-up» prosesser hvor stedsforming oppstår av seg selv bygger sterke sosiale lokalsamfunn med god livskvalitet. Trondheim bør benytte anledningen til å teste metoder og modeller innenfor samskapingsfeltet som kan utløse lokal borgerkraft, slik at kunnskap og praksis utvikles parallelt. Den relasjonelle kapasiteten som er etablert gjennom Hendelser på Nyhavna er en kraftfull ressurs for videre samskaping på Nyhavna