Mellom tillit og kontroll - En kvantitativ undersøkelse av faktorer som påvirker praktiseringen av mål- og resultatstyring i sentralforvaltningen

I denne oppgaven undersøker jeg faktorer som påvirker i hvilken grad ansatte i norsk sentralforvaltning legger vekt på resultater og effektivitet i jobben sin. Resultater og effektivitet er helt sentralt størrelser innenfor mål- og resultatstyring som har vært det grunnleggende styringsprinsippet i statsforvaltningen siden 80-tallet. Det teoretiske rammeverket i denne oppgaven bygger på mange ulike bidrag fra både norsk, nordisk og amerikansk kontekst. En teoretisk utfordring er at mange tidligere studier enten er gjennomført i en angloamerikansk kontekst eller på lokalt nivå. Det finnes begrenset med studier av mål- og resultatstyring i statsforvaltningen i Norge. Slik sett kan oppgaven bidra med mer kunnskap på et område hvor det finnes få empiriske studier. Den teoretiske modellen består av tre grupper med faktorer som vi venter at har betydning. Det er individuelle faktorer slik som erfaring, utdanning og motivasjon. Videre er det jobbrelaterte faktorer slik som posisjon i virksomheten, egenskaper ved arbeidsoppgavene og kontakt med private virksomheter. Den siste gruppen med faktorer er organisatoriske og kulturelle faktorer. Disse inkluderer forvaltningsnivå, gjensidig tillit mellom forvaltningsnivåene og de ansattes syn på eller forståelse av mål- og resultatstyring. Metodisk er denne oppgaven en kvantitativ tverrsnittstudie basert på data fra forvaltningsundersøkelsen fra 2016. Resultatene i oppgaven viser at både individuelle faktorer blant de ansatte samt jobbrelaterte faktorer har til dels stor betydning for i hvilken grad de ansatte vektlegger resultater og effektivitet. Derimot ser organisatoriske og kulturelle faktorer ut til å ha noe mindre betydning. Enkeltfaktoren som ser ut til å ha størst betydning er altruistisk motivasjon. Dette handler da om i hvilken grad de ansatte vektlegger det å gjøre noe samfunnsnyttig i sin jobb. Resultatene kan også indikere at kontrollaspektet bør tones ned til fordel for læringsaspektet ved utforming av mål- og resultatstyringssystemet i staten