Undersøkelser av hydrogeologiske forhold i et kystnært grunnvannsmagasin – Kartlegging av grunnvannsstrømning og interaksjon mellom ferskt grunnvann, elv og salt grunnvann ved nyetablerte løsmassebrønner på Kyrksæterøra i Heim kommune

Hydrogeologien i et fjorddelta på Kyrksæterøra i Heim kommune er undersøkt. Det er utført felt- og laboratoriearbeid i en periode med prøvepumping av grunnvann fra to nyetablerte, skråstilte produksjonsbrønner. Prøvepumpingen har foregått siden sept. 2019 til d.d. Grunnvannet skal benyttes til landbasert akvakultur. Interaksjonen mellom følgende tre faktorer er studert: 1. Ferskvannsakviferen i avsetningen. 2. Haugaelva som renner gjennom brønnområdet. 3. Salt grunnvann lenger ut på deltaet. Grunnvannets strømning og prøvepumpingens innvirkning på samspillet mellom de nevnte faktorene, har stått sentralt i undersøkelsene. Sonderboringer, etablering av peilebrønner samt korttids trinntester av produksjonsbrønnene, ble utført før oppstart av langtids-prøvepumpingen. Løsmasseprøver ble hentet ut og laboratorieanalyse av kornfordelingen utført. Det er i prøvepumpingsperioden foretatt jevnlige feltmålinger av grunnvannsnivået, og tilsvarende for registrering av temperatur, elektrisk ledningsevne og oksygenmetning i grunnvann og overflatevann. Det er regelmessig innhentet vannprøver fra grunnvann og overflatevann for mikrobiologisk og fysisk-kjemisk analyse. Meteorologiske og hydrologiske data er også innhentet. Fjorddeltaet er tydelig lagdelt med en nokså heterogen karakter. Avsetningen utgjør et stort sett åpent infiltrasjonsmagasin, og Haugaelva er styrende for grunnvannsnivået. Den maksimale kapasiteten for de to brønnene til sammen er beregnet til ca. 39 l/s. Selv med forventet filtertap ved høyere pumperater viser resultatene fra prøvepumpingen god brønn- og magasinkapasitet. Det maksimale vannbehovet fra brønnene vil ligge på rundt 12 l/s. Kvaliteten på det oppumpete grunnvannet er svært god. Ingen bakterier er påvist i grunnvannet, og viktige vannkvalitetskrav mht. fiskehelse er innfridd. Indikasjoner på kortslutning mellom elv og grunnvann er ikke funnet. Kvalitative vurderinger tilsier dermed tilstrekkelig oppholdstid. Flere utslag på ledningsevnemålinger ytterst i brønnområdet ble registrert i en periode med hyppig stormflo og høyvann vinter/vår 2020. Likevel er det ikke sett tegn på saltvannspåvirkning i det oppumpete grunnvannet. Den topografiske gradienten og en antatt fjellterskel, bidrar sannsynligvis til å redusere faren for saltvannsinntrengning. Resultatene fra langtids-prøvepumpingen taler også for at grunnvannsuttaket vil være bærekraftig på lengre sikt. Endelig konklusjon om uttakets bærekraft og magasinets kapasitet og tålegrense, bør fastslås når prøvepumpingsperioden også har dekket lavvannssituasjoner i sommersesongen. Ettersom grunnvannsmagasinet er grunt og står i kontakt med Haugaelva, vil det være utsatt ved ev. forurensningsutslipp til elva eller tilsigsområdet. Jevnlig overvåkning av vannkvaliteten og aktiviteten i elvas nedbørfelt er derfor viktig