Analyser av følgeforsinkelser i jernbanenettverk

Det er identifisert fem eksisterende metoder for å analysere følgeforsinkelser i jernbanenettverk. Metodene kan belyse ulike problemstillinger knyttet til feil/mangler ved norsk jernbane. Jernbaneverket, NSB og andre aktører som er ansvarlig for utbygging, drift og vedlikehold har et ansvar for å ta i bruk disse metodene. Dersom vi løser den identifiserte problematikken kan den norske jernbanen driftes bedre som følge av forbedrede ruteplaner og infrastruktur. Dette gir økt kapasitet, bedre punktlighet, oppetid og regularitet. Jernbanen vil dermed fremstå som et mer pålitelig, robust og stabilt transportmiddel for passasjerer og gods. Med et større fagmiljø vil også de identifiserte analysemetodene i større grad bli evaluert, videreutviklet og tilpasset for norsk jernbane. Vi burde bruke en felles definisjon av følgeforsinkelser i Norge. Denne definisjonen bør brukes for å sikre at dynamikken i forsinkelser blir tatt hensyn til, for å sikre en bedre kvantifisering av følgeforsinkelser og for å sikre sammenliknbare resultater. På bakgrunn av dette anbefaler jeg følgende definisjon: En følgeforsinkelse er en forsinkelse som oppstår på grunn av avhengigheter mellom tog i jernbanenettverk. Ruteplanlegging og/eller infrastrukturen som togene trafikkerer er årsaken til disse avhengighetene. Forsinkelsesårsaken(e) har ingen tilknytning til det toget som forsinkes, utover disse avhengighetene. I Norge satses det stort på jernbanen, og det er ventet stor fremtidig transportvekst. Dette gir økt etterspørsel etter forskning på forsinkelser. Fagmiljøet i Norge er derimot lite. Instituttet for bygg, anlegg og transport (BAT) bør vurdere å opprette kontakt med TU Delft som har gjort mye forskning på følgeforsinkelser. SINTEFs prototypeverktøy for slike analyser bør videreutvikles for å forbedre fremtidige norske analyser