Ikke-verbale småsetninger i norsk - En nykonstruksjonistisk analyse av ikke-verbale småsetninger med predikasjonspartiklene til og for

I denne masteroppgaven blir det gitt en syntaktisk og semantisk analyse av norske ikke-verbale småsetninger med predikasjonspartiklene til og for. Analysen som foreslås, tar utgangspunkt i at slike setninger deler syntaktisk struktur med setninger som Vi fant Marit som nervevrak og Marit la arket på bordet, som tidligere har blitt analysert av henholdsvis Eide (1996) og Åfarli (2007). Hoveddelen av oppgaven går slik ut på å vise at disse analysene også kan brukes på ikke-verbale småsetninger med til og for i Pr-kjernen, men at det må noen semantiske modifikasjoner til. I analysen blir det benyttet en nykonstruksjonistisk tilnærming til grammatikk. Utgangspunktet for en slik tilnærming er at den syntaktiske strukturen blir generert uavhengig av de leksikalske elementene i språket. Det vil si at den syntaktiske strukturen ikke blir projisert fra verbet, slik det vanligvis blir antatt i andre generative grammatikkteorier, men at det finnes ferdiggenererte, syntaktiske rammer. Den nykonstruksjonistiske teorien vektlegger videre at slike strukturelle rammer er bærere av mening. I denne masteroppgaven er spørsmålet omkring hvilket meningsinnhold som er forbundet med strukturen til småsetninger, gjennomgående. Jeg argumenter for at den iboende rammesemantikken er langt mer rudimentær og abstrakt enn det Åfarli postulerer i sin analyse, noe som gjør at vi kan forklare alle de ulike lesningene som ikke-verbale småsetninger kan ha i språket vårt. Et sentralt poeng er at de ulike predikasjonspartiklene i flere tilfeller er nødvendige for å spesifisere den uspesifiserte rammesemantikken. Dette gjelder spesielt ved kategoriserende verb, hvor tilstedeværelsen av for ofte er påkrevd for at den subjektive eller hypotetiske lesningen som verbene impliserer, skal komme frem. Der det derimot finnes unntak, kan en se til språklige konvensjoner for å prøve å finne en forklaring. For eksempel kan det se ut til at partikkelen ofte utelates i «stivt» og formelt språk, men at dette er arkaiske konstruksjoner som muligens er på vei ut av språket vårt. Videre ser det ut til at for-predikativer gjerne kan sies å være «skriftspråksaktige», og at som ser ut til å overta rollen til for i visse konstruksjoner