Høyere utdanning i fotballfeltet: En kvalitativ studie av posisjonen til høyere utdanning i det profesjonelle fotballfeltet

Denne oppgaven omhandler hvilken posisjon høyere utdanning har innenfor det norske profesjonelle fotballfeltet. Oppgaven undersøker dette ved å analysere intervjudata fra åtte profesjonelle norske fotballspillere, i alderen 19-24. Teorien om felt og kapital (Bourdieu, 1984, 1990a, 1990b; Bourdieu & Wacquant, 1992) fungerer som oppgavens teoretiske rammeverk. Tidligere forskning har funnet at høyere utdanning er lavt verdsatt i idrettsfeltet, og at en kombinasjon ofte fører til en kapitalkonflikt (Hickey & Kelly, 2008; McGillivray, Fearn, & McIntosh, 2005). Det finnes likevel antydninger om at ytre påvirkning fra andre felt fører til at høyere utdanning stadig får en sterkere posisjon i fotballfeltet (McGillivray & McIntosh, 2006). Resultatene avdekker at spillerne er svært tilknyttet fotballfeltet og har store ambisjoner for sin fremtid i feltet. For mange viser det seg riktignok problematisk å oppleve innpass i andre sosiale felt, som høyere utdanning. Det blir avdekket en særegen fotballkapital, som ikke blir verdsatt innenfor høyere utdanning og som ofte fører til en kapitalkonflikt. Videre viser resultatene at det er vesentlig å ta lokale fotballfelt i betraktning når posisjonen til høyere utdanning skal avdekkes. Studien viser forskjeller mellom feltene når det kommer til tilknytning, tilrettelegging og holdninger til høyere utdanning. Det tre aspektene gjør til sammen at høyere utdanning får en sterkere posisjon i klubb B enn i klubb A. Ut fra spillerens uttalelser virker det som de opplever at høyere utdanning får en stadig sterkere posisjon i fotballfeltet. Spillerne som ikke tar utdanning opplever i større grad en usikker fremtid, og oppgir derfor planer om høyere utdanning i fremtiden. I tillegg ønsker flertallet å arbeide utenfor fotballfeltet etter spillerkarrieren. Spillerne opplever at høyere utdanning vil sørge for en tryggere økonomisk fremtid, som virker å bety at de først og fremst har en instrumentell tilnærming til å studere