Bærekraftig utvikling i boligselskaper og bruk av NBBLs bærekraftsverktøy

Regjeringen har en ambisjon om at miljøutslippene i 2050 skal være redusert med 90 95%. Samtidig er det anslått at 80-90% av bygningene som skal brukes i 2050 allerede er bygget. 70% av den totale bygningsmassen i Norge er boliger, og dersom boligbyggelag greier å forvalte og utvikle boligselskaper bærekraftig de neste tiårene, vil det utgjøre betydelige gevinster til et mer bærekraftig samfunn. Slik det er i dag finnes det en rekke utfordringer med å oppgradere boligselskaper bærekraftig, og beslutningsprosessen bør forbedres. Å få beboere til å delta og være engasjerte er spesielt utfordrende. Bærekraft må også integreres bedre, særlig den sosiale dimensjonen. Verktøy og metoder som allerede eksisterer oppleves som for omfattende og avanserte i bruk, og det er behov for forenklede verktøy som kan integreres i boligbyggelagenes eksisterende rutiner og sørge for god beboerinvolvering. NBBL har i prosjektet Pilot - BBL Bærekraftsprosjektet utviklet et verktøy som skal gjøre det enkelt å lage bærekraftige strategier i boligselskaper. Formålet med masteroppgaven er å evaluere dette bærekraftsverktøyet og finne ut hvordan det bidrar til en forbedret prosess for bærekraftig utvikling i boligselskaper. Det gjøres ved å først undersøke hvordan tidligere oppgraderingsprosesser har fungert. Deretter utforskes hvordan sosiale elementer er innpasset i bærekraftsverktøyet sammenliknet med i tidligere prosesser, og avslutningsvis undersøkes det hvordan verktøyet fører til bedre involvering, mer deltakelse og engasjement blant styremedlemmer og beboere. For å svare på masteroppgavens problemstilling og forskningsspørsmål velges det en induktiv tilnærming og en triangulerende kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Det gjennomføres et scoping litteraturstudie for å danne et teorigrunnlag innenfor fagfeltet. Videre blir det utført en dokumentanalyse av prosjektmaterialet knyttet til caseprosjektet. Erfaringer med verktøyet innhentes gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med prosjektdeltakere fra boligbyggelag og en spørreundersøkelse til styremedlemmer fra utvalgte piloter. Forskningstilnærmingen gir variasjon i enheter, variabler og type data, og kvaliteten på produsert forskning vurderes som god. At spørreundersøkelsen ikke kan utføres i ønsket omfang og at oppgaven avgrenses av casestudiet, kan ses på som svakheter ved forskningen. Bærekraftsverktøyet danner en forbedret prosess for bærekraftig utvikling i boligselskaper, ettersom verktøyet integrerer bærekraft og endrer perspektivet fra å kun fokusere på den tekniske tilstanden til bygningsmassen, til å inkludere alle de bærekraftige dimensjonene. Videre vil flere utfordringer i en oppgraderingsprosess reduseres med tidlig involvering og beboermedvirkning. Det er fordi beboerne vil føle eierskap til prosessen, forstå verdien knyttet til oppgraderinger og engasjere seg mer. Bærekraftsverktøyet legger også til rette for formidling av informasjon, ved at resultater fremstilles på en enkel og forståelig måte. Det danner et konkret fundament for diskusjon og kommunikasjon i videre prosess. Forventningsavklaring er også en gevinst. Beboere, styret og boligbyggelagene får en felles oppfatning og forståelse av hva som trengs å utbedres, og det vil utvide handlingsrommet. I tillegg kan det føre til at foreslåtte tiltak treffe bedre. Potensielt vil også utfordringer knyttet til styrets kompetanse, feilprioriteringer og samarbeid mellom partene reduseres