Fysisk aktivitet i en rusbehandlingsprosess

Rusavhengige har generelt dårlig fysisk og mental helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. De dør tidligere og sliter ofte med psykiske lidelser som angst og depresjon. En stor andel av rusavhengige opplever tilbakefall til rusen etter behandling. I oppgaven har jeg brukt teori om hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er med på å utvikle en persons rusavhengighet. I lys av teorien og andre relevante kilder drøftet jeg problemstillingen; Hvordan kan fysisk aktivitet være et bidrag i en rusbehandlingsprosess? Oppgaven er basert på en litteraturstudie. Det vil si at jeg har studert litteratur i fagfeltet som omhandler rus og fysisk aktivitet. Jeg fant ut at fysisk aktivitet har mange gode effekter. Blant annet kan fysisk aktivitet virke som en erstatning for rusen, gjøre det lettere å kontrollere russuget, og lindre symptomer på angst- og depresjonslidelser. Å gjøre fysisk aktivitet i gruppe kan bidra til mestringsopplevelser og opplevelser av tilhørighet og fellesskap. Dette er opplevelser som rusavhengige ofte mangler, og anses som svært viktige for å komme seg ut av rusavhengighet