Spatiotemporal changes in vegetation following range expansion in Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus)

Store planteetere som introduseres til nye områder er i stand til å modifisere abundansen og sammensetting av vegetasjonen, spesielt i områder uten predatorer. I dette studiet undersøkte jeg endringer i vegetasjonen i tre nærliggende områder som representerer en gradient i akkumulert beitetrykk. Gradienten er en følge av forskjellige år med re-etableringer (1978, 1994, 1996) av den ville svalbardreinen (Rangifer tarundus platyrhynchus), som ikke har noen naturlige predatorer. For å undersøke forandringer i viktige artsgrupper og arter repeterte jeg vegetasjonsanalyser fra 2000 og 2005 sommeren 2013. I området med lengst beitehistorie og irrupsjonsdynamikk var lav generelt helt nedbeitet gjennom 2000 - 2013, mens det var en sterkt nedgang i plantegruppen i de to andre områdene. Dette viser en overgang fra lav-rik til lav-fattig vegetasjon som en følge av re-etableringer av reinsdyr og en økning i akkumulert beitetrykk. Mosedekket viste også en minking og det var ingen tydelig overgang fra lav-dominerende til mose-dominerende vegetasjon. Det var imidlertid en økning i graminoider i de mer senere etablerte områdene i løpet av 2000 2013, som tyder på en overgang fra vegetasjon dominerende av lav til en mer graminoid-dominerende vegetasjon. Dette stemmer med alternative stable states hypotesen som tilsier at forandringer i tettheten av planteetere kan medføre vegetasjonsoverganger i økosystem på tundraen. Studiet støtter dermed antakelsen om at reinsdyr kan ha en betydelig innvirkning på vegetasjonen gjennom beiting og nedtråkking. Dette er i samsvar med exploitation ecosystem hypotesen som antar at planteetere styrer vegetasjon gjennom en top down - kontroll